Norge er kåret til verdens beste land å bo i. Norge er også et ekstremt distriktsvennlig land. Paradokset er at det er vår suksess som fører til sentralisering.

Det er et slags opprør i Distrikts-Norge mot sentralisering. Det underlige er at svaret er å fortsette en politikk som har gitt sentralisering i to generasjoner. Opprøret er symbolisert med 13 ulver i Østerdalen, 13 kommuner som må slå seg sammen mot sin vilje og lensmannskontor. Det sauses sammen med melkekaffe, skepsis til eksperter og livet innenfor ring 3 i Oslo.

Samtidig vet vi at bønder og fiskere er blant dem som trives best med jobben. Ønsket om større kommuner er møtt med at folk i små kommuner er mer fornøyd med velferdstilbudene enn de som bor i byene. Det er ingen grunn til å tro at folk i utkantene verken har det verre, eller er mer misfornøyde, enn byfolk. Det er snarere motsatt.

Les også denne kommentaren om Donald Trump: Det ligner jaggu et mønster. Og kanskje et monster.

Ingen land i verden bruker så mye penger på landbruksstøtte og distriktspolitikk som Norge. Tar vi med kostnaden av tollvernet er det rundt 27 milliarder kroner i året (OECD). Ingen over- ingen ved siden. Folk som bor i sentrale strøk er ekstremt positive både til å støtte landbruket og distriktene. Det er ingen grunn til å snakke ned distriktene. Det går stort sett veldig bra – ikke minst langs kysten. Det er ingen som tvinges til å flytte fra distriktene av økonomiske grunner. Oppland og Sogn og Fjordane er i dag fylkene med lavest arbeidsledighet.

Siden Per Borten ble statsminister i 1965 har sentraliseringen vært tilnærmet lineær – uavhengig av hvem som har sittet i regjeringen. De partiene som har kastet seg over sentraliseringspopulismen har sittet mest i regjering i denne perioden. Det er ikke mulig å se at det har endret retningen.

Opptatt av debatt? Les også: Kjære arbeidsgiver, vet du hvordan det er å søke på jobb etter jobb etter jobb?

Det er fordi sentraliseringen først og fremst påvirkes av konjunkturene. I gode tider flytter folk mer enn ellers og særlig til de større byene. Høyere utdanningsnivå bidrar til det samme. Ungdommen utdanner seg i byene – og velger å bli der. En av grunnene er at vi ikke har klart å bygge sterke regionsentrene. Vår suksess med økonomisk vekst og høyere utdanningsnivå fører til sentralisering – uavhengig av fargekombinasjon på regjeringen.

Landbrukssamvirket har de siste tiårene bidratt sterkt til sentraliseringen. Nortura har sitt store slakteri i Malvik, og Tine har meieri i Trondheim. Alle landbruksorganisasjonene, med sine eksperter, ligger innenfor ring 3 i Oslo. Landbruksproduksjonen i Norge går opp, men antall bønder går jevnt og trutt nedover. Det ble 9000 færre bønder fra 2005 til 2013, og vi vet hvem som var landbruksminister. Det skjer ikke fordi noen vil ramme distriktene, men fordi økt produktivitet gir økonomisk vekst og økt velferd. I samme periode ble det 7000 flere statsansatte i Oslo, ifølge tidligere statsråd Victor Norman. Han flyttet faktisk ut statlige arbeidsplasser.

Mer debatt: Klæbu kommune fikk et nakkeskudd

Det er lite som tyder på at færre ulver eller færre lensmannskontor påvirker sentraliseringen. Heller ikke at vi fortsatt har mange små kommuner. Den metoden er jo brukt de siste 50 årene – uten ønsket resultat. Å si opp EØS-avtalen, og motarbeide frihandel, kan virke fordi det kan gi mindre økonomisk vekst – og teoretisk bremse sentraliseringen. EØS-avtalen har vært en lykke for Norge. Næringer har fått tilgang til det store europeiske markedet. Ikke minst gjelder det distriktsnæringer som oppdrett. Mindre fri handel vil ramme nesten alle grupper. Varer og tjenester blir dyrere og tilbudet blir mindre. Det er reversering av en bærebjelke i norsk økonomi.

Det er ikke mye som tyder på at dagens reformer gir et dårligere tilbud for folk flest. Det er ikke lensmannskontorene som bidrar til tjenestene, det er politifolk ute på veien. Større kommuner gir sterkere fagmiljø – som gir bedre tjenester. Sterkere fagmiljø gjør rekruttering av dyktige folk lettere. Tenk hvor slagkraftig en kommune på Fosen kan bli.

Vi vil alle ta absolutt hele landet i bruk – og gjør det. Noen av oss tror på reformer tilpasset endringene i samfunnet. Andre vil holde på en politikk som har ført til sentralisering siden den forrige Bortens dager.

Hør våre kommentatorer snakke om Ap-krisen, tigging og media som nyttige idioter.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter