Fredag kom den lenge etterlengtede strømpakken til næringslivet. Den virker fornuftig, og det er særlig positivt at bedriftene som gjør mest for å kutte i strømforbruket, også får mest.
Mange har med rette vært utålmodige. Mens staten har tatt en stor del av regninga for privatpersoner, har næringslivet måttet klare seg selv. Lenger sør i landet har alt fra bakerier og hoteller til skisenter vært bekymret for at de høye strømprisene ville bety kroken på døra. Arbeidsplasser sto i fare.
Samtidig forstår vi at det har vært en vanskelig oppgave å snekre sammen en treffsikker ordning. For regjeringen har det vært avgjørende at støtten ikke fjerner insentivet til å spare på strømmen, eller produsere egen strøm der det er mulig. Like viktig har det vært at støtten går til dem som trenger det og ikke betales ut som utbytte. I tillegg må ordningene være så effektive og rettferdige som mulig.
Sammen med NHO, LO og Virke har regjeringen landet på en femdelt løsning: Bedre tilgang på fastprisavtaler, en tidsbegrenset energitilskuddsordning, en lånegarantiordning, raskere utbygging av fornybar energi og en oppfordring om å reforhandle avtaler med offentlige innkjøpere. Den totale prislappen er på tre milliarder kroner.
For næringslivet var det avgjørende å få en støtteordning som gir penger nå. Samtidig er vi glade for at det stilles krav om at bedriftene må kartlegge strømforbruket sitt. Det vil i seg selv stimulere til å iverksette enøk-tiltak. Velger de for eksempel å etterisolere vinduer eller installere solcellepanel, dekker staten en enda større del av regningen. Det er en god løsning på både kort og lang sikt. Energiforbruket må ned.
De bedriftene som mottar tilskudd, kan ikke ta ut utbytte neste år. Men næringsministeren innrømmer at ordningen kan misbrukes. Det er nok umulig å finne en løsning som både er effektiv, når dem som trenger den og er umulig å misbruke. Her må næringslivet vise respekt for skattebetalernes penger og ikke be om tilskudd de ikke har behov for.