I Adresseavisen 20. september reflekterer kommentator Kato Nykvist over lærerstreiken. Konklusjonen hans er at vi kan ha så mye rett vi vil, men at staten må gripe inn. Da regner jeg med at Nykvist mener at staten skal gripe inn med tvungen lønnsnemnd.
For det første vil ikke vi stå i streik. Vi vil tilbake til klasserommene, men KS avviser alle våre løsningsalternativer. KS viser ingen vilje til å finne en løsning som kan avslutte streiken og som alle parter bør kunne leve med. Dessverre gjør dette at streiken fortsetter. Prisen for det er det til syvende og sist elevene som betaler. Det er dypt bekymringsfullt.
Brenna må på banen i skolestreiken
Tvungen lønnsnemnd, som Nykvist nevner, vil stoppe streiken, men vil samtidig forsterke og forskyve konflikten mellom lærerne og KS, og mellom lærerne og politikerne. Det er tross alt politikerne som har ansvaret for skolen. Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, har også nettopp uttalt seg til media om at det er lokalpolitikerne som har ansvar for situasjonen. Altså at kommunene har gitt et mandat til forhandlerne i KS om å nedprioritere lærerne for sjette år på rad. Det oppleves ganske spesielt. Før sommeren var budskapet fra KS at lærerne ikke var nedprioritert i årets lønnsoppgjør. Men i går gikk altså Helgesen i KS ut i mediene og erkjente at KS har prioritert andre grupper enn lærerne. Den motstridende argumentasjonen vekker ikke tillit.
Nykvist nevner også at de andre organisasjonene vil kreve mer dersom lærerne får mer. Vi kjemper ikke en kamp for å vinne lønnsoppgjøret, men en kamp for å henge med i lønnsutviklingen. Som reportasjen om lærernes lønnsutvikling i Adresseavisen den 23. september viste, viser TBU-tallene at lærerne har vært lønnstapere de siste fem årene. Med tvungen lønnsnemnd – blir vi lønnstapere det sjette året på rad. Når det gjelder andre organisasjoners eventuelle krav om nye forhandlinger, kommenterer forhandlingssjefen i Unio, Klemet Rønning-Aaby, den slik. «Denne reforhandlingsklausulen strekker seg ikke lenger enn at KS kan tilby det likelydende som andre har fått. Reforhandling er det ikke grunnlag for, med mindre KS gir dem en rett de ikke har». Det er altså ikke snakk om å få mer, Nykvist, det er snakk om å få like mye som de andre.
Den gode læreren
Vår arbeidsgiver, KS, har over lang tid vist at de ikke evner å ta ansvar for den viktige bærebjelken i velferdssamfunnet som skolen er. De politiske partiene har stort sett svært høye ambisjoner for skolen. Slik KS forvalter arbeidsgiveransvaret overfor lærerne, vil den ønskede politikken ikke være mulig å gjennomføre. Det må tas sterke politiske grep for å snu denne utviklingen. Og det må skje raskt.
Det at KS tildekker og bagatelliserer store samfunnsmessige utfordringer er et så stort problem for oss alle at det politiske Norge ikke kan forholde seg passive.
Våre løsningsforslag ville være fullt mulig å gjennomføre uten å bryte frontfagsmodellen. Våre krav er dessuten svært edruelige og vil bidra til å gi elevene flere lærere med lærerutdanning, bidra til at lærerne ikke blir lønnstapere nok en gang og gi lærere med lang utdanning og ansiennitet et bedre resultat.
Tvungen lønnsnemnd vil ikke løse noen ting, Nykvist. Det vil bare eskalere konfliktsituasjonen – og det er ingen tjent med.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.
– Det er fare for liv og helse når vi ikke får lært det vi skal
Derfor vil lærerstreiken kunne vare lenge