Det kan være krevende for den menige innbygger å skulle sette seg inn i alle kommunens planer for nærområdet sitt. Slik var det også med snødeponiet i Trondheim, som ble etablert som Tillertippen ved Tiller kirke, i samme periode som byggingen av den nye vegtraseen mellom bydelene Tiller og Sjetnemarka pågikk, på samme sted. Jeg snakker derfor for mange når jeg sier at vi levde i god tro om at det vi så på som anlegg og deponi knyttet til utbyggingen av Halsteinjordet, Armfeldtvegen, og ny gangbru, ville bli ordnet opp i når bilvegen og den nye gangbrua var vel etablert. Så feil kunne man ta. Det var først i mars i år at vi forsto at vi hadde fått et varig snødeponi for hele byen vegg i vegg med den vakre kirka vår!

Innleggsforfatteren er svært bekymret for at rask og avfall fra snødeponiet på Tiller. Bildet er tatt 18. mail Foto: Katharina Hammer Strøm

Snødeponiet ved Tiller kirke er nå til stor kontrast til kirka som ligger på motsatt side, Havstein.

Området rundt Havstein kirke på Byåsen er et av de fineste kulturlandskapene i Trondheim, med utsikt over hele byen, over til Festningen og Tillerkirka. Det vil si før den haugen kom, og faktisk skjuler Tillerkirka fra synsaksen over byen. Vi har bare søppel og deponi rundt vår kjære kirke. Utsikten fra kirketrappa, som til nå har vært en av de vakreste i byen, går nå rett inn i en haug av skitt. Det er en hån mot kulturminnet kirka faktisk er og et tapt tur- og rekreasjonsmål i nærmiljøet for alle i Tiller og Sjetnemarka.

Når det godkjennes drift av snødeponiet 24/7, betyr det at man anser at vi som bor her og belastes med tungtransport døgnet rundt ikke blir sjenert av støyen? Vi som bor i Tiller aksepterer at vi er en bydel i bynært område. Vi er vant til mye trafikk rundt oss i det daglige. Snødeponiet krever imidlertid at tungtransporten knyttet til dette går i skytteltrafikk i John Aaes veg. Veien er innfartsåren til de mange boligområdene sør i Tiller, samt Tiller kirke. Vi som bor her er svært bekymret for at hundrevis av tonn med rask og avfall nå legges på et område som er svært utsatt for leirskred. Det er beskrevet at det tas ukentlige prøver av smeltevannet, men er det nok? Og kun hver fjerde uke for mikroplast? Fra deponiet er det skapt en innsjø av smeltevann, og bekker med skittvann renner nedover mot Nidelva og ut i sjøen!

Katharina Hammer Strøm. Foto: Privat

I artikler og nyhetssendinger fra NRK, fikk vi i midten av mars opplyst at det i 2022 ble tømt 500 tonn med strøsand, treverk, «krydret» med handlevogner og forskalingsmaterialer i snødeponiet. Det var mulig å motta så mye som 10 000 kubikk per døgn, frem til at det ble informert om at snødeponiet var stengt fordi det var fullt. Det stemte ikke, fordi vi så lastebilene som fortsatte å komme med snø, dag og natt.

Innbyggerne i Tiller fortjener bedre enn dette. Innbyggerne i Tiller betaler prisen for den daglige trafikkstøyen og den visuelle støyen snødeponiet medfører. Fremtidens generasjoner vil betale prisen for miljøtiltakene vi ikke setter inn i dag. Ville andre bydeler i Trondheim akseptert en slik forsøplingen på kirketrappa si? Neppe. Det vil være klokt å vurdere hele ordninga med snødeponiet på Tiller på nytt.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe