Nei, vi har ikke begynt å gå med kniv inne på Lademoen. Ja, vi følte oss overkjørt av kommunens disposisjoner. Områdeløftet «Lamosatsinga» har så langt vært et skoleeksempel på å bygge opp tillit mellom kommune og innbyggere, gjennom informasjonsmøter hvor ønsker, ideer så langt har vært lytta til. Og satt ut i livet blant annet med den nye bibliotekfilialen på Buran.

Kim Småge Foto: Adresseavisen

Kommunen har oppgradert infrastrukturen under gatenettet, nytt veidekke, de er i gang med å oppgradere den slitne Buranbanen til aktivitetspark og utvidelse av Strandveiparken. Vi har blitt presentert videoer av «ny» Innherredsvei med plass til både syklister, fotgjengere, gatetun i tverrgatene. Alt vel. Så langt.

Denne gamle arbeiderbydelen har ikke det beste ryktet når det gjelder trygghet, vold og innbrudd. Kommunen eier mange eiendommer, hus i Østbyen, og har plassert mennesker som trenger en helt annen oppfølging enn å bli stuet sammen i ett og samme hus der. Med tragiske følger.

På tidligere beboermøter på Bydelshuset ble det fra kommunens side innrømmet at dette ikke var særlig smart. Mønsteret skulle brytes. Men så, som julekvelden på kjerringa, får vi vite at det skal flyttes fjorten beboere fra Jarleveien (etter en brann) til kommunens gård, Innherredsveien 51.

Styret i Lademoen Vel følte den opparbeidete tilliten til kommunen rakne, og at de folkene vi hadde en god dialog med i Områdeløftet, holdt oss for narr. Så viste det seg at avgjørelsen om flytting også hadde gått under radaren for disse. Det må bare tolkes som at kommunen har en elendig indre dialog.

Beboermøtet tirsdag, som fra kommunens side var ment som kun en informasjon til to naboeiendommer til Innherredsveien 51, ble sjølsagt et massivt oppmøte av beboerne på Lademoen. Informasjonen spredte seg raskt over nettet. Et tverrsnitt av bydelens folk, familiefolk, gamle, unge, single, helsearbeidere, kirka og politiet var tilstede.

Og frustrasjonen dreide seg ikke om et avvisende «vi vil ikke ha dem her». Nei, for bydelen har allerede gitt rom til en langt større andel av mennesker som er i utsatte, sårbare, oppfølgings- og behandlingstrengende situasjoner enn de andre bydelen i byen Trondhjem har gjort. Men timingen med Lamoløftet, områdesatstinga, samarbeidet, tilliten til politikere på den ene siden, og denne kommunale hodningen; «tar du den så tar du den så tar du den» er mildt sagt umusikalsk.

På bydelsmøtet lovte kommunen å se på porteføljen og lete med lys og lykte etter andre alternativ. Finne relevant botilbud i andre bydeler. Men vi hørte om det var en «glipp» eller ikke, noen ord som falt fra kommunalt hold om «man må jo ta hensyn til nabolag». Utsagnet utløste en rå latter.

Jeg er glad i bydelen min. Det gamle arbeiderstrøket med arkitekttegna jugendgårder, de verna fabrikkbygningene som nå er gjort om til boliger, trehus. De fleste ikke-kommunale er stort sett godt vedlikeholdt, puber, kafeer, kunstnerkollektiv i gamle Lademoen skole og på Strandveikaia, Lademoen kirke med utadvendte aktiviteter, trikkestallen med skatepark, Rosendal teater, den gamle trehus-enklaven rundt Gisle Johnsons gate, de flotte, kvite blokkene i funksjonalistisk stil på Voldsminde, hva beboerkamp har oppnådd på Svartlamon og Uffa, glad i de parkene som finnes.

Vi har gode kommunikasjoner og nærhet til det meste. Strøket er levende, Lamon er by! Ikke bare en bomaskin som sterile drabantbyer ofte er. Men som ordensmakta, den stedlige politirepresentanten sa: «Lademoen har tatt sin del». Og jeg vil tilføye: Nå må andre bydeler vise sitt sosiale sinnelag.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe