Høyres nominasjonskomité har innstilt Kent Ranum som toppkandidat i Trondheim. Kent kommer til å bli en strålende ordførerkandidat, og jeg ønsker ham all mulig lykke til med å få til et skifte i Trondheim etter 20 år med Ap-makt.

For min del betyr det at min andre periode i bystyret også blir den siste. Jeg skulle gjerne fortsatt, jeg har mer å gi. Men komiteen har gjort en annen vurdering, og det er komiteens privilegium. Det er også en styrke for Høyre at vi har flere kandidater å velge mellom, også når det gjelder de mest utfordrende oppgavene. Men personstrid og kampvoteringer som splitter partiet, er vi ikke tjent med.

Jeg er valgt som gruppeleder og medlem av bystyret og formannskapet frem til neste høst. Men jeg vil allerede nå begynne å se meg om etter ny jobb.

Høyre-laget i bystyret har stått på og oppnådd mye. I den siste bystyreperioden har vi etablert et formelt samarbeid mellom Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet, og laget felles budsjetter. Høyre har fått gjennomslag i viktige saker. For eksempel en endring i fortettingspolitikken, som var i ferd med å gå helt av skaftet. Vi har løftet frem utfordringene i Boa gjennom en lang rekke saker, nå står vi endelig foran et vendepunkt, etter år med skvising av budsjettene. Vi har arbeidet systematisk for mer åpenhet, det har vært ekstra viktig når mye makt har vært samlet på få hender og skapt ukulturer. Vi har hvert eneste år lagt opp til å øke antall ansatte i eldreomsorgen i tråd med eldreplanen. Tilbudet til barn og unge er også en hjertesak. Psykisk helsehjelp for de som trenger det, god faglig oppfølging og dyktige lærere er viktige betingelser for mestring og læring. Ferdigheter i grunnleggende fag er helt avgjørende for å klare seg videre i livet, komme i arbeid og bli selvhjulpen.

Jeg er glad og takknemlig for den muligheten jeg har fått.

Dette innlegget ble først publisert på Skjøtskifts egen Facebook-side.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.