Teknologene vil hjelpe oss til å skille mellom fleip eller fakta på internett. Det er et viktig skritt videre fra å krangle om hva "falske nyheter" egentlig er.

Før vi roter oss bort i debatten om hva som er og ikke er faske nyheter, la meg gi litt bakgrunn: Før presidentvalget i USA var det en rekke smartinger som så at det var penger å tjene på å lage nettsider som så ut som nyhetsartikler om valget. Innholdet tok de gjerne ut av løse luften – det viktigste var å lage en overskrift som satte sinnet i kok eller kilte engasjementet til leseren, enten de hørte til på republikansk eller demokratisk side. Facebook har en algoritme som gjør at du og jeg lettere får se innhold som mange har likt, delt eller kommentert på. Og sannsynligheten for at du klikker eller deler, øker hvis du er glad eller skikkelig sint.

Med slike overskrifts-triks fikk de falske nettstedene mange klikk på lenker som ble distribuert på Facebook, og dermed mange annonsekroner. At folk utnytter Facebook-algoritmen til å lage en business kan vi knapt klage på. Tusenkronersspørsmålet er om lesere ble påvirket av innhold uten rot i virkeligheten og om dette i sin tur kan ha hatt betydning for hvem de stemte på ved valget.

Siden har debatten gått, både der ute i verden og i vår egen andedam. I Norge er det mest politikere og journalister som krangler om hva som fortjener betegnelsen «fake news». I utlandet finner du den samme diskusjonen, i tillegg til spørsmålet om hva de digitale gigantene Facebook og Google har tenkt å gjøre for å begrense distribusjonen av innhold uten snev av fakta på sine plattformer. Foreløpig har det vært ganske stille fra teknologifronten.

Facebook har lenge hevdet at de bare er en plattform for andres innhold og ikke har noe ansvar for hva slags innhold som finnes der. Samtidig har de fått kritikk for å opptre som en slags over-redaktør og fjerne innhold tilsynelatende vilkårlig. Blant annet har de flere ganger fjernet ikoniske pressebilder fra Vietnamkrigen fordi personene på bildet er nakne, selv om motivet er så langt fra pornografisk det er mulig å komme. Det var slik tilfeldig sletting av innhold som fikk Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansen til å gå til frontalangrep på Facebook-sjef Mark Zuckerberg over hele forsiden sin sist høst. Stuntet fikk oppmerksomhet over hele verden, men endret lite på Facebooks praksis.

Men etter falske nyheter-debatten har til og med Facebook begynt å se hardt på sitt eget ansvar for hvilke nyheter folk får se. Nylig har selskapet innført en merking av innhold som er «omdiskutert», sånn at vi som ser dem i nyhetsstrømmen vår kan utvise ekstra kildekritikk på de sakene. Den merkingen kommer Facebook fram til etter at vi brukere har meldt inn innhold vi mener ikke forholder seg til fakta. Deretter kan flere samarbeidende faktasjekkings-organisasjoner gjennomgå tipsene fra oss brukere. Dette er et framskritt. Men selve faktasjekken er usedvanlig menneskedrevet, gitt at det er et av verdens største teknologiselskaper vi snakket om.

Samtidig, et helt annet sted på internett, er teknologene i ferd med å samle seg til kamp mot falske nyheter. «Fake News Challenge» er et grasrotinitiativ drevet av mer enn 100 frivillige og 71 team fra ulike akademiske og teknologiske miljøer i hele verden. De har nå utlyst en konkurranse om å trene maskiner til å hjelpe mennesker til å skille mellom fleip og fakta. På nettstedet fakenewschallenge.org utfordrer de teknologer og forskere til å utvikle teknologi som ikke bare klarer å finne ut hva andre troverdige nettsteder har skrevet om temaet i en artikkel, men om artikkelen du studerer faktisk gir samme inntrykk av temaet som den kvalitetssikrede artikkelen. Dersom denne filtreringsmekanismen lar seg utvikle, vil det gjøre framtidig klassifisering av informasjon langt mer effektiv.

Det er tankevekkende at den mest konstruktive tilnærmingen til falske nyheter verken kommer fra politikere eller journalister. Denne uka åpner den nye laben for kunstig intelligens på NTNU Gløshaugen. La oss håpe også teknologer her i byen vil ha ambisjoner om å løse store utfordringer for demokratiet, ikke bare for næringslivet.