Jeg har lest med stor interesse intervjuet med kommunalsjef for barnehager Ella Ingdal angående den pågående omleggingen av det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagene i kommunen. Som spesialpedagog i en av disse barnehagene har jeg også vært så heldig å få delta på deler av prosessen med å forstå hvordan dette skal gjøres, og hvordan det framtidige arbeidet skal organiseres. La meg først understreke at denne omleggingen er noe jeg har veldig tro på, og at det har potensiale til å løfte det spesialpedagogiske arbeidet enormt - dersom det blir satset på. Hvordan dette skal organiseres og iverksettes er dog en komplisert og vanskelig oppgave, glimrende eksemplifisert ved formannskapets diskusjon 21.06. rundt kommunedirektørens rapport om dette temaet. Kort oppsummert var vel politikernes tilbakemeldinger slik: denne rapporten skjønner vi ikke noe av.

Underveis i formannskapets møte, riktignok under et annet tema, trekker likevel oppvekst- og utdanningsdirektør Lasse Arntsen fram det faktum at barnehagene har et kraftig merforbruk på spesialpedagogikk, noe også Ella Ingdal nevner. Det gleder meg at hun beskriver det slik: At barnehagene i Trondheim skal ta ned et så stort merforbruk og samtidig ivareta de barna som trenger noe ekstra, er urealistisk og vi skal ikke dit. Det er likevel urovekkende at det konsekvent henvises til et merforbruk, med de assosiasjonene det gir. Jeg tror jeg har alle vi som jobber direkte med dette med meg når jeg argumenterer for at det er en underbudsjettering det er snakk om, ut fra dagens modell. Så er jeg veldig enig i at det er stort forbedringspotensial i organisering og ønsket om å få mindre papirarbeid og mer direkte arbeid med barna ut av de ansatte i både barnehager og BFT.

Behovet for denne omleggingen er en erkjennelse av at dagens tilbud ikke er bra nok, og grunnene til det kan være mange. Men uavhengig av om det er underbudsjettering i form av underbemanning (mesteparten av budsjettet går så klart til lønn), stadig mer umulige unger, stadig mer udugelig foreldre eller inkompetente ansatte som har bidratt mest til den økte faktiske budsjettsprekken på feltet, er realiteten at vi er på etterskudd per i dag, og må jobbe for å komme oss mer ovenpå. Da er det mye å hente på organisering etc. men dersom arbeidet skal starte med å kutte ut en tredjedel av den spesialpedagogiske kompetansen i barnehagene, som må til for å fjerne overforbruket, tviler jeg på at dette blir en suksess. Så kjære politikere, vær så snill å sats på dette arbeidet, ved å koble sammen en styrking av grunnbemanning med et budsjett på spesialpedagogikk som reflekterer der vi faktisk er i dag, så har jeg kjempetro på at denne omleggingen vil bli et kjempeløft for det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagene, og at det vil gi positive ringvirkninger også oppover i skoleløpet.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe