Til tross for advarsler mot å skape en rikmannsgetto, er det lite som tyder på at mangfold og sosial bærekraft vil bli prioritert.
Da Adressa 16. september arrangerte en byutviklingsdebatt om Nyhavna (på nettopp Nyhavna), var interessen stor og mange politikere påpekte viktigheten av mangfold. Utfallet av debatten er allikevel bekymringsfull, og vi står i fare for å utvikle en bydel der mangfold kun nevnes på papiret.
Dette er dessverre ikke noe nytt. Historien de siste 20-30 årene viser oss at vi har steder med stort potensiale til å skape pulserende og levende byliv, men at kommunen mangler verktøy for å tilrettelegge for et mangfoldig og inkluderende fellesskap gjennom byutviklinga. Eierlinja står sterkt i Norge. Når man ikke aktivt inkluderer mangfoldet av livssituasjoner, barnefamilier, lav-inntektsgrupper, studenter, eldre etc., inn i byutviklinga, så forsterker det ulikhet i samfunnet og gjør det vanskeligere å få til bærekraftig utvikling.
Den norske boligpolitikken etter 2. verdenskrig har satset på at alle skal eie egen bolig. I motsetning til våre naboland er det få sosiale boliger og lite regulering av leiemarkedet. Samtidig som de stadig økende eiendomsprisene gjør gapet mellom de som kan komme inn på boligmarkedet og de som ikke kan, blir større. Når områder omfatter en homogen gruppe mennesker, blir det fattigere steder å være. Vi trenger å oppleve mangfold direkte, og ofte i det vi passerer hverandre på gata i hverdagen. Det er slik vi oppnår et inkluderende samfunn.
Når vi ikke klarer å sikre mangfold i utviklinga av nye bydeler, skaper vi også interessekonflikter. For eksempel mellom boende og besøkende, badeliv og privatliv i nabolag, slik det forekommer på Grilstad Marina (Trondheim), Sørenga (Oslo) og Georgernes Verft (Bergen). Velstående beboere ønsker ikke en livlig bydel med bading og ball-lek blant de besøkende «massene». De vil ha stillhet, og de vinner fram fordi de bor der og fordi de er resurssterke. Ungdommen som kommer på besøk, derimot, har få støttespillere i nabolaget som vil forsvare deres rett til deltakelse og opphold i de offentlige rommene. Når det er lønnsomhetsprinsipper og profittjag som styrer byutviklinga, står vi igjen med kostbare bygninger som vi i fremtida kommer til å gremmes over og nabolag uten livsgnist, fordi det er en plass folk sover heller enn å bruke aktivt i hverdagen.
Det er også langs fjorden og i vannkanten at industri og næringsliv har blomstret i hundrevis av år. Det synes ikke å være plass til industri og næringslokaler i havneområdene i storbyene lenger. Industrien blir forvist til mindre nabokommuner der disse nye arbeidsplassene tas varmt imot. Begrunnelsen til Trondheimspolitikerne er at vi trenger mer plass til boliger i de sentrumsnære områdene og vi blir lovet spennende og levende nabolag.
I starten får kulturlivet plass i midlertidige og rimelige lokaler, og festivaler, forestillinger og midlertidige tiltak blir satt i gang for å trekke befolkningen og investorer til området. Men når de nye bydelene skal videreutvikles, da er det ikke lenger plass til rimelige leiekontrakter og kulturlivet presses ut av kvadratmeterprisen. Dette er en prosess som er velkjent verden over. Byene blir mindre levende når industrien ikke trekker folk på dagtid og kveldene stillere fordi kulturlivet er borte.
Ifølge FNs bærekraftsmål nr. 11 skal alle våre byer og bydeler være inkluderende, trygge og robuste. Dette er også målet i mange av byplanene i Norge. En blandet arealbruk, og en god sammensetting av boligtypologier, arbeidsplasser og mennesker er nødvendig for å sikre sosial bærekraft i byene våre. Gode fellesskap utvikles når bydelene er flerkulturelle, med rom for alle aldre og kjønn, uansett bakgrunn eller ressurser. Når bydelene har mangfold, vil folk gjerne bo og oppholde seg der. Vi føler oss velkommen når det ikke er bare én samfunnsgruppe som dominerer. Et slikt mangfold bidrar til hverdagslige møteplasser hvor viktige samfunnsverdier og normer etableres og vedlikeholdes. Dette er bærekraft i ordets eneste meningsfulle betydning, fordi beboere foretar færre unødvendige reiser, lever bedre og mer miljøvennlige liv. Det forebygger også utenforskap og sikrer god helse. Bydelene og befolkning fortjener intet mindre.
Vi mener at det er mulig å gjøre noe med disse utfordringer. Derfor presenterer vi forslag til sosial bærekraft – for Trondheims politikere.
1. Sikre at reguleringsplaner og kvalitetsprogram faktisk blir ivaretatt (ikke gi dispensasjoner) og fører til en mangfoldig og inkluderende bydel for en stor bredde av befolkningen.
2. Sette vilkår om en andel boliger med lav pris som treffer ulike samfunnslag; studenter, eldre, barnefamilier, minoriteter, lav-inntektsgrupper m. flere.
3. Sette vilkår om rimelige næringslokaler til kunst, kultur og lavterskel aktivitetstilbud. La kulturlivet vokse slik at det er aktivitet både på dagtid og på kveldstid.
4. Sikre plass til industri og næringsliv. Det bør være rom for at folk kan jobbe og drive kommersiell virksomhet. Dette vil sikre at vi unngår sovebydeler.
5. Prioritere boligene, næringslokalene og de offentlige møteplassene som gir infrastrukturell investering for framtida, på lik linje med langsiktige investeringer i vann og gatesystem.
I tillegg bør det legges press på nasjonale planmyndigheter. Per i dag har kommuner få juridiske eller byråkratiske muligheter til å sikre boliger til lav-inntektsgrupper, selv som overordnet reguleringsmyndighet. Problemene som skisseres her er ikke bare et Trondheimsproblem, kommuner over hele Norge sliter med det samme. Samtidig har mange europeiske land, også våre nærmeste naboer, flere eksempler på hvordan dette kan sikres gjennom gode og tverrfaglige planprosesser.
Dette er ikke en utopisk drøm. Nyhavna kan være et foregangsområde hvor vi skaper gode, inkluderende og mangfoldige fellesskap i Norge.
Se Adresseavisens byutviklingsdebatt: Nyhavna: En bydel bare for de rike?
Adresseavisen Midtnorsk debatt inviterer til samtale på Litteraturhuset: Cissi Klein, unntakstilstanden - og hatet blant oss Facebook
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.
Dette bør du vite om Trondheims nye bydel
- Hvis alt skal være posh og nytt, dør Trondheim som by