Overskriften er hentet fra tittelen på en brosjyre alle landets husstander mottok fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i 2018. Brosjyren gir råd om egenberedskap, hvordan du skal klare deg selv i minst tre døgn skulle en større uønsket hendelse skje.
DSB utga i 2019 «Analyser av krisescenarioer» om alvorlige hendelser som kan ramme Norge. Der presenteres «16 risikoområder som har det til felles at de inneholder farer eller trusler som kan utløse alvorlige hendelser for det norske samfunnet.»
Snart får alle nordmenn varsling om kriser og ulykker på mobilen
Uønskede hendelser kan være forårsaket av naturen. Eksempler kan være ekstremvær, skred som følge av menneskelig påvirkning, solstorm, pandemier og så videre. Uønskede hendelser kan videre oppstå som følge av menneskelige feil og teknisk svikt, uten at skaden blir påført med vilje. Dertil kommer hendelser forårsaket av ondsinnede aktører med ønske om å påføre skade, som for eksempel terrorangrep.
De siste dagene har vi dessuten fått ubehagelige påminnelser om at alvorlige sikkerhetspolitiske kriser og krig kanskje ikke er like usannsynlige som vi lenge tenkte etter at den kalde krigen tok slutt. Her tenker jeg selvsagt på sabotasjen av gassrørledningene i Østersjøen.
Spørsmålene du bør stille deg, er derfor følgende: Har du lagret vann nok til at du og din husstand kan fungere dersom vannet plutselig blir borte fra springen? Har du lagret langtidsholdbar mat? Er du i stand til å holde varmen? Har du alternative lyskilder? Har du sikret deg mulighet for å kunne motta informasjon fra myndighetene gjennom radio også hvis strømmen er borte? Vi er på vei inn i en mørk og kald vinter på flere måter, les brosjyren og gjør de tiltak du ser er nødvendige.
Tidligere etterretningsleder: Beredskapen rundt kritisk infrastruktur er for dårlig
Alle vi som til daglig klarer oss selv, må ta ansvar for også å kunne klare oss på egen hånd i noen dager skulle samfunnet bli rammet av større, uønskede hendelser. Den sivile beredskapen i Norge i fredstid er relativt god, kanskje ikke fullt så god dersom det skjer flere samtidige hendelser og de foregår over tid. Kommunene har selvsagt planlagt for en rekke beredskapstiltak på ulike områder, men i verste fall er det den beredskapen vi har hjemme som vil være førstelinjeforsvaret vårt.
Vi kan bruke raset i Gjerdrum julen 2020 som eksempel på de omfattende konsekvensene dersom det går ras i et relativt lite område i Norge i fredstid: Mest tragisk er det selvsagt at ti menneskeliv brått tok slutt natten raset skjedde. Men raset hadde også alvorlige konsekvenser både for overlevende innbyggere og for kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet.
For «ovedpulsåren for strøm, vann og avløp ble kuttet tvers av da leirmassene løsnet i Nystulia i Ask sentrum.» Fylkesveien ble dekket av ti meter høy leirmasse, sentrum ble evakuert, kommunen måtte sørge for nødvann og kommunale institusjoner og tjenester ble satt ute av spill i kortere og lengre perioder. Denne hendelsen skjedde i fredstid på det sentrale Østlandet og dermed i nærhet til mange redningsressurser. Det var heller ingen andre store uønskede hendelser som måtte håndteres samtidig i tid.
20 kommuner blir en del av Midt-Norge-samarbeidet
I alvorlig sikkerhetspolitisk krise og krig vil Forsvaret konsentrere seg om å ivareta sin rolle i forsvaret av landet, og vil naturlig nok ha liten kapasitet til å bistå det sivile samfunnet. Forsvaret vil dessuten ha behov for mange av de samme ressursene som det sivile samfunnet er avhengig av. I alvorlig sikkerhetspolitisk krise og krig er det også meningen at det sivile samfunnet skal bistå Forsvaret, og ikke motsatt slik vi lenge har vært vant til å forvente.
Med god egenberedskap vil følelsen av kaos og usikkerhet bli mindre overveldende skulle en større hendelse ramme oss. Da vil du ikke bare kunne hjelpe deg selv, men også ha mental og annen kapasitet til å bistå andre som kanskje trenger din hjelp.
På samfunnsnivå vil dessuten en befolkning som er i stand til å ta vare på seg selv, gi myndighetene tid til å reparere eventuelle skader sånn at samfunnet kan vende tilbake til normaltilstanden. I andre tilfeller kan det handle om å gi myndigheter og andre aktører tid til å organisere hjelpetiltak. I verste fall vil god egenberedskap bidra til forsvaret av Norge, til at Forsvaret kan utføre hovedoppgaven sin, nemlig ivareta Norges sikkerhet!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe