Er det å få barn en selvfølge?
De fleste som ikke har unger, har følt på forventningspresset fra slekt, venner, familie og samfunnet for øvrig. «Skal du ikke ha barn? Hva er galt?». Disse spørsmålene er for mange irriterende, frustrerende og unødvendig; særlig hvis du faktisk aldri i verden kunne tenke deg å føde barn og er fornøyde med livet uten. Særlig i 20- åra når venner begynner å gifte seg, flytte sammen og en etter en kommer trillende med barnevogn. Plutselig er det fiskekaker klokka fire og hjem til Barne-TV og leggetid som gjelder. De som fremdeles er «fri og frank» kan nok føle mye på forventningspresset og kanskje også utenforskapet i slike sammenhenger.
Vi ser statistikk som viser at antallet barnefødsler går ned. Kvinner i fruktbar alder velger å få færre barn, mange velger å prioritere utdanning og yrkeskarriere. Man skal rekke mye, først skal du realisere deg selv, gjøre ferdig gradene på universitetet, etablere deg i jobb, reise verden rundt, klatre på fjelltoppene, skrive bok og skaffe deg bolig – gjerne fritidsbolig også.
Hvor lenge har jeg råd til å sørge når barnet mitt dør?
Biologisk er det mye som skal klaffe. Ikke minst handler det om man har møtt noen man vil dele omsorg og oppdragelse med. Tross alt er det ingen returrett på unger; de er vanskelige å levere tilbake når de først er kommet til verden. Så er det mange som faktisk ønsker seg barn av hele sitt hjerte og ser på det som den ultimate lykken i livet å kunne bære fram et barn selv. Mange prøver og prøver i årevis, uten å lykkes med familieforøkelse.
Trenger vi så flere barn? Stadig er det å lese om folk med formelle titler som bekymrer seg for framtida om ikke flere barn fødes i Norge. I en verden som har passert åtte milliarder mennesker. Det er ikke fullt før det flyter over, ser holdningen ut til å være – selv om biologer og naturvitere og mange andre i lang tid har advart mot befolkningsveksten som en av de største truslene mot menneskeheten og livet på jorda. Er det egentlig så galt for planeten at ikke alle mennesker får etterkommere?
Hvorfor kan vi ikke legge mer innsats i å inkludere flere i jobb i istedenfor å stresse fødselstallene og presse befolkningsveksten enda mer?
Dobbeltmoral og kynisme må inn i skulen
Å få barn er ingen selvfølge; det er heller ingen menneskerett. De som velger å få barn må selvfølgelig nyte det, mens de som velger å ikke få unger samt de som ikke kan få etterkommere av medisinske årsaker må være flinke til å finne og dyrke andre gleder i livet.
For Moder Jord er nok begeret overfullt for lenge siden. Ta bedre vare på og gi de som allerede er her på jorda en verdig levestandard og et bedre liv – framfor å masseprodusere mennesker. Uavhengig om man har barn eller ikke, livet er ikke for amatører.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Jenta mi har ikke valgt å være autist
Fremtidens største helseutfordring er ulikhet
Trøndersk idrettsungdom vinner aldri i Pirbadet