Debatten om Norge bør satse på kjernekraft har blusset opp i det siste. Energiminister Aasland fra Arbeiderpartiet mener det er uaktuelt med kjernekraft i Norge, mens regjeringskameratene i Senterpartiet er mer positive. Videre har regjeringen nylig tildelt 200 millioner til et nasjonalt senter for nukleær forskning. Og som det fremgår av Adressa har NTNU etablert en egen intern satsning for å skaffe oss mer kunnskap om kjerneenergi.

Siden 70-tallet har det vært tre svært alvorlige ulykker ved kjernekraftverk, Three Mile Island (1979), Tsjernobyl (1986) og Fukushima (2011). Flere land i Europa har besluttet å stenge ned atomkraftverkene pga sikkerhet og utfordringer knyttet til håndtering av radioaktivt avfall. Spesielt kan vi merke oss at Tyskland bestemte seg for å avslutte sin kjernekraftsatsning etter hendelsen i Fukushima. Men dette var før krigen i Ukraina og før «erkjennelsen» av at ingen fornybar energikilde er fri for ulemper, det være seg bruk av begrensede mineralressurser, håndtering av komposittmaterialer i gamle vindmøller, bruk av land- og havområder osv.

Noen hevder at Norge ikke har naturgitte forutsetninger for kjernekraft. På sikkerhetsområdet vil vi imidlertid påstå at vi er godt rigget til en eventuell satsning på kjernekraft. Etter Bravoutblåsningen (1977) og Alexander Kielland-ulykken (1981) har vi hatt en enorm innsats på sikkerhetsforskning og undervisning. Sikkerhetsforskningen hadde gjennom 80- og 90-tallet et hovedfokus på olje- og gassnæringen, men vi ser at kunnskapen og resultatene som utvikles lett kan overføres til andre sektorer slik som transportsektoren - og til kjernekraft om det blir aktuelt.

Roy Johnsen
Jørn Vatn

På sikkerhetsområdet har vi to viktige fortrinn, det ene er generell høy kompetanse på sikkerhet, og det andre er trepartssamarbeidet, hvor arbeidstakere, virksomhetene og (tilsyns-) myndighetene har utviklet et svært godt klima for samarbeid om sikkerhet. For en kjernekraftsatsning har vi derfor samarbeidsmodeller som lett kan tas i bruk.

I NTNU’s forskningsaktivitet på hydrogensikkerhet ser vi at vi trenger utvikling av nye løsninger både mht materialer og beleggteknologi. Her har norske forskere bidratt aktivt med utvikling av nye løsninger og formidling av driftserfaringer, særlig som følge av olje- og gassaktiviteten. Alle materialer har sine begrensninger og tilhørende degraderingsmekanismer knyttet til anvendelsesområdet. For kjernekraftområdet blir det behov for forskning og kunnskapsformidling knyttet til materialteknologi. Ikke minst gjelder dette lagring av avfall hvor korrosjon er den viktigste nedbrytingsmekanismen når avfallet skal lagres i mer enn 100 år.

Men hvor farlig er egentlig kjernekraft? Svært få personer har dødd pga kjernekraftulykker om vi ser det i en større sammenheng. Det er anslått at om lag 100 personer døde som en direkte eller indirekte følge av Tsjernobyl-ulykken, og noen tusen personer kan få forkortet liv pga av kreft. Men om vi sammenligner med antall personer som dør pga bruk av fossil energi, eller for å utvinne de mineralene vi trenger for å bygge batterier og vindmøller, så er den historiske kjernekraftrisikoen svært lav sammenlignet med bruk av andre energikilder.

Sikkerhetsprinsippene er også under kontinuerlig utvikling i form av generasjon III og IV kjernekraftanlegg. Nye teknologiske løsninger er nødvendige for å satse på kjernekraft. Men selv om teknologien er sikker i seg selv, er samspillet mellom mennesker (M) som skal drifte teknologien (T) og organisasjonen (O) som skal legge til rette for det gode sikkerhetsarbeidet viktig. Dette betegnes MTO-perspektivet og har vært grunnlaget for sikkerheten på norsk sokkel. På NTNU jobber vi kontinuerlig med å utvikle sikkerhetstenkingen og utdanne ingeniører. Det er viktig for Norge i dag og ved en eventuell satsning på kjernekraft.

Så skal vi ikke glemme utfordringene knyttet til sikker lagring, en ny trusselsituasjon i Europa med krig og høyt spenningsnivå som må håndteres sikkerhetsmessig. For å løse energikrisen trenger vi NTNU sin visjon om kunnskap for en bedre verden.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!