Min familie bor i en blokk i Mellomila, en gate som kan beskrives som kaotisk. Til enhver tid kan man finne gående, barn som sykler, ungdom på sparkesykkel, foreldre med et barn eller to i en elektrisk lastesykkel og, ja, til og med noen som kjører bil. Det finnes fortau – men det kan plutselig bli smalt eller ta slutt. Dette fører til at de fleste ferdes midt i gaten.
Kommunen ville aldri ha bygget en slik uoversiktlig gate i dag. Det er synd, for det er akkurat den uoversiktlige karakteren som gjør gaten så bra. Alle må ta hensyn til hverandre, særlig den tyngste og farligste trafikanten – bilisten. Vi kan sammenligne dette med de fleste gater i Trondheim hvor gående, syklister og sparkesyklister er tvunget sammen på et smalt fortau mens biltrafikken dominerer den breie veibanen.
Nå må noen løse måseproblemet i sentrum
Forfatteren og tidligere trafikkingeniør Charles Marohn skriver om det han kaller en «stroad», en uheldig kombinasjon av en motorvei «road» og urban gate «street». En «stroad» er verken en god løsning for et stort volum av biltrafikk eller for å koble sammen en by og skape liv. Slike veier fungerer som en mur som deler opp tettsteder og ødelegger for den økonomiske og sosiale vitaliteten. Flerbruksgater er derimot nøkkelen til en økonomisk bærekraftig by, argumenter han. Det betyr ikke nødvendigvis at det er forbud mot bil, men heller at bilen er nedprioritert til fordel for gående og syklende. Framkommelighet skjer på premissen til den mykeste trafikanten.
Vi trenger å gjøre flere bilveier om til flerbruksgater i Trondheim. Midtbyen får mye fokus, men behovet er like stort i bydelssentrene. Den aller største andelen av offentlig areal i byen er gater. Det er på tide at vi begynner å bruke dem bedre.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe