Det er vanskelig å forstå at konspirasjonsteorier kan skape et hat som både rettes mot enkeltpersoner og et helt folk, men vi ser det samme i dag.

I disse dager er det 80 år siden jødene i Norge ble arrestert og sendt til Auschwitz – den største forbrytelsen under krigen. I NRK-serien «Last: Jøder» får vi et godt bilde av de grusomheter som fant sted – noe som for Trondheims vedkommende blir forsterket gjennom boka om Cissi Klein. Ved å løfte fram enkeltmennesker får vi et personlig forhold til det som skjedde.

Den sterke historien om da toget kom til Auschwitz beskrives kanskje best gjennom et sitat av Hannah Arendt: «Genuin ondskap gjør oss stumme, den etterlater oss bestyrtet og hjelpeløse med en eneste tanke i hodet: Dette burde aldri ha hendt». Det er ubeskrivelig. Jeg vil likevel trekke fram én side som ikke er så fremtredende i NRK-serien, og som jeg har sett gjennom arbeidet med en bok om Gerhard Flesch, SS-kommandør i Trondheim – det intense hatet og forakten som jødene møtte etter at de var arrestert høsten 1942 – både på Berg fangeleir utenfor Tønsberg og på Falstad fangeleir på Ekne. Et hat som førte til ekstrem mishandling og fornedring inntil de ble deportert. Jeg tror også denne delen av historien er viktig. Hitlers konspirasjonsteorier skapte et raseri som fikk fullt utløp i det øyeblikket jødene var bak lås og slå. Jødene skulle ikke bare til gasskamrene i Auschwitz, de skulle straffes på veien dit. I rettssaken mot SS-kommandør Gerhard Flesch høsten 1946 kom dette klart fram – både gjennom avhør og vitnemål.

Jeg har «fulgt» Flesch fra han ble født i 1909 til han ble henrettet i 1948 og det var først under oppholdet i Bergen at hans dype jødehat kom til syne. Etter at Gestapo hadde stoppet en planlagt flukt over Nordsjøen i mars 1941, fikk han arrestert Herman Steinfeld. Det ble starten på en mishandling som førte Steinfeld inn i en dyp psykose hvor han helt mistet kontakten med verden rundt seg. Gerhard Flesch deltok personlig og det handlet ikke om forhør. Det var ren trakassering, utøvd av en person med absolutt makt. De verste metoder ble brukt.

Vi ser noe av det samme etter at Flesch kom til Trondheim høsten 1941. Han satte umiddelbart i gang en vendetta mot jødene i byen. Fire personer ble henrettet for en mindre forseelse og jødiske familier ble systematisk kastet ut av sine hjem. Alt toppet seg da han arresterte de mannlige jødene den 6. oktober 1942 og sendte dem til Falstad. Fangevokterne hadde fått grønt lys til å iverksette omfattende mishandling og Gerhard Flesch var ofte selv til stede. Han opererte på egen hånd, styrt av sterke følelser, jødene skulle straffes.

I rettssalen fortalte de som overlevde om sine opplevelser i Falstad fangeleir. Et eksempel som gjorde sterkt inntrykk på meg var Leif Klein sin fortelling om da de marsjerte opp til steinbruddet. Underveis måtte de jødiske fangene legge seg i en bekk for at tyskerne og de andre fangene skulle komme seg tørrskodd over. Og de måtte dukke hodet under vann inntil de andre hadde passert. En fornedring både for de som lå i bekken og de fangene som måtte trampe på dem. Oppholdet på Falstad gikk spesielt hardt utover 73 år gamle Aron Mendelsohn fra Trondheim. En dag han skulle melde seg for leirkommandanten hadde han glemt at han alltid måtte si «Jøde Mendelsohn ber om å få tre inn». Straffen ble hard. Han ble banket «sønder og sammen» før han ble kastet inn i en mørkecelle for tre dager. Kroppen var ødelagt og han kunne ikke bruke armene på flere måneder.

Bakgrunnen for hatet var at jødene både ble dehumanisert, fikk skylden for at Tyskland tapte første verdenskrig og ble beskyldt for en verdensomspennende konspirasjon. Dette skapte et raseri som ble næret av antisemittismen i samfunnet. Og den nazistiske ideologien var så altomfattende at den påvirket den moralske identiteten til tyskerne. Ifølge Hitler sto Tysklands eksistens på spill – de måtte forsvare seg for å overleve. Resultatet ble at SS startet et «korstog» mot jødene, de skulle på en «hellig krig». Og på Falstad måtte de jødiske fangene betale prisen.

Det er vanskelig å forstå at konspirasjonsteorier kan skape et hat som både rettes mot enkeltpersoner og et helt folk, men vi ser det samme i dag. De som stormet den amerikanske kongressen den 6. januar 1921 hadde en fanatisk tro på at de var lurt av korrupte politikere og han som angrep ektemannen til Nancy Pelosi ville tvinge henne til å bekrefte at de hadde rett. Og Putin forteller russerne at de står foran en eksistensiell kamp mot vesten og «nazististene» i nabolandet. Det virker som om han forsøker å kopiere Hitler og skape en følelsesmessig oppslutning rundt sin kamp mot Ukraina.

Gerhard Flesch ble dømt for å ha gitt ordre om mishandling av de jødiske fangene på Falstad, men ellers veide ikke jødenes skjebne så tungt i rettssaken. Han ble verken tiltalt for å ha konfiskert jødenes eiendom eller for å ha deltatt i Holocaust høsten 1942. Dommen hadde nok blitt den samme, men for det jødiske samfunnet hadde det vært viktig å få synliggjort hvem som hadde ansvaret for at 72 jøder fra Trondheim ble sendt til Auschwitz med MS Gotenland den 27. februar 1943.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!