Hvis tiden skal være inne for generell bevæpning av norsk politi, må det begrunnes bedre.
Et ekspertutvalg leverte denne uka rapporten «Politiets bruk av maktmidler» til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp). Utvalgets syn på spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi har naturlig nok vakt mest oppmerksomhet. Her er utvalget delt. Et flertall på fem, med blant annet utvalgsleder Pål Arild Lagestad anbefaler generell bevæpning, mens et mindretall på tre anbefaler at dagens modell videreføres. Vi mener rapporten gir gode grunner til å støtte mindretallet.
I 2017 konkluderte det såkalte Bevæpningsutvalget med at det som fortsatt er dagens normale ordning, fungerer tilfredsstillende. Det innebærer at politiet har våpen i bilen. Siden 2017 har samtlige politidistrikt vært midlertidig bevæpnet i to perioder. Vi mener en fortsatt adgang til midlertidig bevæpning, basert på trusselfaglige vurderinger, er å foretrekke framfor en generell bevæpning av norsk politi.
Rapporten sier at det totale omfanget av kriminalitet i Norge synes å være på vei ned. Området hvor det forventes økt voldsutøvelse, er fra personer med alvorlig psykisk sykdom og av mindreårige. Utvalget uttrykker også bekymring over at samtlige personer som er skutt og drept av politiet siden 2017, har framstått som psykisk syke og at tre av fem hendelser skjedde etter anmodning om bistand fra helsevesenet. Vi deler bekymringen over dette og mener det taler mot generell bevæpning.
Norsk politi har med god grunn en høy grad av tillit hos befolkningen. Det skyldes nok at de løser mange oppdrag uten unødig bruk av makt. Det er viktig at politiet har nødvendige ressurser og utstyr tilpasset det trusselbildet de møter. Det er vanskelig å se at utviklingen i trusselbildet siden 2017 gir grunnlag for en ny konklusjon i dette spørsmålet.
Aftenposten har påvist svakheter i en spørreundersøkelse utvalget har brukt, med bare 22 prosent svar hos 800 politifolk, supplert med et begrenset utvalg fra sosiale medier og ett universitet. Hvis tiden skal være inne for en generell bevæpning av norsk politi, er det en stor og prinsipiell beslutning. Det krever en bedre begrunnelse enn argumentene for dette hos det delte ekspertutvalget.