Iransk fredsprisvinner oppfordret Den Norske Nobelkomité til å ikke invitere den iranske ambassadøren. De bør høre på henne.
Shirin Ebadi, den iranske vinneren av Nobels fredspris (2003), skrev nylig i et brev til lederen av Den norske Nobelkomité Berit Reiss-Andersen «Jeg, som iransk statsborger, oppfordrer deg herved til å støtte det iranske folks kamp for demokratiet ved ikke å invitere den iranske ambassadøren til alle Nobels fredspris-seremonier».
Kontroversen rundt gjestene til nobelseremonien startet da det spredte seg på iranske, svenske og norske sosiale medier at ambassadøren til Den islamske republikken Iran er invitert til Nobel-festen.
I tiden før Nobel-prisene deles ut, rettes øyne fra hele verden mot Sverige og Norge. I en slik atmosfære slo nyheten om invitasjonen til ambassadøren for Den islamske republikken Iran ned som en bombe.
Invitasjonen ble sendt ut samtidig som tusenvis demonstrerte i og utenfor Iran. De krever klart og eksplisitt «utvisning av Den islamske republikkens ambassadør fra vestlige land». 22. oktober strømmet 80 000 mennesker ut i gatene i Berlin, og tusenvis av mennesker i andre byer rundt verden, inkludert Stockholm og Oslo. Demonstrasjonene hadde et klart budskap om at regimets representanter ikke representerer folket i Iran.
Regimet skyter folket i gatene, torturerer unge mennesker i fengsler, arresterer journalister, kunstnere, poeter og andre fordi de skriver, synger eller sier noe om frihet etter at Jina Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt. De angriper jenter på videregående skole fordi de ropte slagord mot det islamske diktaturet og fjernet hijabene. Minst to tenåringsjenter er drept på bare én skole.
Nei, representanter for en slik regjering er ikke representanter for folket. Demokratiske land i det internasjonale samfunnet bør tenke på sitt rykte. De bør ikke invitere og være sammen med slike mennesker som har hendene sine tilsmusset av kriminalitet.
For mange som er interessert i nobelseremonien, er det uakseptabelt å se at i en slik blodig situasjon i Iran, hever Nobelkomiteen, prisvinnerne og de spesielle gjestene sine vinglass og skåler for fred, vennskap, vitenskap, litteratur og kunst ved siden av Den islamske republikkens ambassadør.
Derfor startet protestene mot Nobelstiftelsens beslutning. Det ble skrevet erklæringer, og nyheter spredte seg fra sosiale medier til aviser, først i Sverige.
I et raskt svar besluttet den svenske Nobelstiftelsen å trekke tilbake sin invitasjon til Den islamske republikkens ambassadør.
«I en e-post til Expressen skriver Nobelstiftelsen at det var deres utgangspunkt i flere tiår at alle stater med diplomatisk representasjon i Sverige skulle inviteres, men at de i år velger å bryte med sin tidligere praksis. I likhet med ambassadørene i Russland og Hviterussland, vil deres iranske kolleger bli ekskludert fra festlighetene.»
Men Den norske Nobelkomité har gått en annen vei. De har gitt et svar om at de ikke vil endre sin 70-årige tradisjon. Svaret ble publisert på Nobelkomiteens nettsider.
En av de som ba Berit Reiss-Andersen ikke å invitere den iranske ambassadøren seremonien, var Shirin Ebadi. Hun skriver i sitt brev: «Jeg er den eneste iraneren som er blitt hedret med å motta Nobels fredspris». Brevet hennes, som jeg har mottatt en kopi av, handler om å forklare situasjonen i Iran og den brutale volden regimet bruker mot folket:
«I løpet av de siste to månedene har Regjeringens svar på demonstranter vært kuler og fengsel. Regjeringen offentliggjør aldri statistikken over de drepte og arresterte. Innhenting av informasjonen er kun mulig gjennom familiene som kontakter menneskerettighetsorganisasjoner, og det må fremheves at antallet mennesker som døde frem til denne datoen er mer enn 280, og ikke minst, 35 av dem var mindre enn 18 år gamle. Mer enn 1000 personer, inkludert 300 videregående skoleelever er blant de arresterte, som blir holdt på hemmelige statlig eide steder på grunn av fulle fengsler.» (Fra brevet Nobels fredsprisvinner, Shirin Ebadi, skrev til leder i Den norske Nobelkomite, 30. oktober 2022.)
Svaret som ble publisert på nettsiden til Den Norske Nobelkomiteen tirsdag denne uken nevnte ikke hennes brev. Denne teksten svarer imidlertid alle de som ba komiteen om å trekke tilbake invitasjonen fra ambassadøren til Den islamske republikken.
«Den norske Nobelkomite har en 70-år lang tradisjon for å invitere alle utenlandske ambassadører i Oslo til utdelingen av Nobels fredspris den 10. desember. Komiteen vil at myndighetene i alle land med offisiell representasjon i Norge skal ha mulighet til å delta i feiringen av fredsprisen og gjøre seg kjent med prisvinnernes viktige budskap. Dette gjelder ikke minst land med autoritære styresett som fører krig mot andre land eller mot egen befolkning, og som våre prisvinnere står opp imot.»
– I hjertet mitt har jeg tro på en endring. Jeg tror på folket i Iran
Jeg gjentar i hodet mitt ord som «feiringen, fredsprisen, autoritære regimer som fører krig mot andre land eller mot sitt eget folk …». Ærlig talt, dette er en komisk forestilling om menneskerettigheter og fremstår ikke som noe annet enn dobbeltmoral.
Det er på tide å skille mellom autoritære regimer og terrorisme.
Hvis det er viktigere for Nobelkomiteen å holde på en festtradisjon enn Nobels verdier, må den heve vinglassene og si «skål» til sine kjære gjester, samtidig som den lukker øynene for menneskene som blir drept fordi de kjemper for menneskeverd og frihet.
Da må vi si «skål» og farvel til det Alfred Nobel drømte om.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Hun roper: «Det har du ingenting med!»
Regimet drepte broren min
De hellige som har klemt oss hardt!
Steng den iranske ambassaden i Oslo!