Det har blitt mange ballbinger og få musikkbinger etter at politikerne endret fordelingen av tippemidlene.

Kulturpolitikk har som vanlig vært et tema valgkampen stort sett har styrt utenom. Når politikere først blir spurt om kulturpolitikk, svarer representanter fra de fleste partier at de er opptatt av lokalt kulturliv og breddekultur. Det står i grell kontrast til utviklingen i norsk kulturpolitikk.

Enger-utvalget, som i 2013 evaluerte Kulturløftet under Stoltenberg-regjeringen, konkluderte med at taperen i en periode med vekst i kultursatsing, var lokalt kulturliv. Desto mer kritikkverdig er det at endringen av fordeling av midler fra statlige pengespill, gjort gjeldende fra 2015, i særlig grad har gått ut over nettopp lokal kultur og breddekultur.

Norsk idrett skal berømmes for dyktig lobbyarbeid i forbindelse med idrettsmeldingen i 2012, som samlet bred politisk støtte for forslaget om å øke idrettens andel av tippemidlene fra 46,5 til 64 prosent, mens andelen til kulturformål ble justert ned fra 36,5 til 18 prosent.

Kraftig kritikk fra kulturlivet ble møtt med forsikringer fra kulturminister Anniken Huitfeldt om at endringen ville føre til større og mer forutsigbar kulturstøtte. Både regjering og et bredt flertall på Stortinget lovet at kulturens inntektstap fra spillmidlene skulle kompenseres på statsbudsjettet. De løftene har vist seg å være lite verdt.

Støtten til lokale kulturbygg, som ligger inn under tippemidlene, er redusert med 65 prosent de siste fire år. Musikkutstyrsordningen er også svekket. I Nord-Trøndelag har potten til lokale kulturbygg krympet med tre millioner på tre år. Det fører til at godkjente prosjekt som bygging av amfi og scene ved Levanger ungdomsskole og annen støtte til ungdomshus og forsamlingshus er satt på vent.

Når idrettsbygg får 28 ganger så mye spillmidler som kulturbygg, preger det lokal og regional kulturpolitikk. Det gir mange ballbinger og få musikkbinger. På statsbudsjettet er det gjerne de store, nasjonale institusjonene som havner i første rekke. Lokal kultur og breddekultur har blitt taperen etter endingen av tippenøkkelen også. Slik bør det ikke fortsette.