Store konferansehotell bidrar til dårlige byrom som ikke brukes av vanlige folk og som er stein døde mesteparten av tiden.
Nyhavna har potensial for å bli en levende og attraktiv bydel i Trondheim, og et flott, nytt hotell her vil gi byutviklingen en «flying start», sier utbygger som har tenkt å bygge Trondheims største konferansehotell på Nyhavna, rett over gata for byøkologiske Svartlamon.
Hadde «flotte» konferansehotell noen gang gitt byutvikling en flying start, så hadde man trukket frem Gardermoen, Brattøra og Stjørdal som fantastiske eksempler på god byutvikling, når en ser på tettheten av konferansehotell der. Det er det ingen som gjør, fordi store konferansehotell bidrar til dårlige byrom som ikke brukes av vanlige folk og som er stein døde mesteparten av tiden.
Å bygge et slikt stort konferansehotell vil ikke bidra til å skape et godt lokalmiljø i Østbyen, en bydel som alt er preget av stor gjennomtrekk. At vi får «en bar og restaurant ut mot havna» som et lokalt«gode» sier mye om hvor lite forankret dette prosjektet er i lokalmiljøet og hvor lite forståelse de har for hva området ønsker og trenger.
Les også: Utbygger ønsker ti etasjes hotell på Nyhavna: - Det kommer ikke på tale, sier bystyremedlem
Det vi trenger er ikke folk som er innom for en natt eller to, men folk som er interessert i å skape et attraktivt bomiljø hvor de kan bo godt gjennom flere av livets faser. Det får vi med å bygge gode boliger og skape et godt byrom, ikke gjennom å bygge store konferansehotell hvor lokalmiljøet blir avspist med «en bar og restaurant mot havna».
Dette prosjektet er etter vår mening et eksempel på den usammenhengende klattvise byutviklingen hvor pengesterke utbyggerne kommer og retter litt på dongeribuksa og får godkjent store prosjekter som legger beslag på store områder.
Dette gjøres uten sammenheng med hva som finnes der fra før eller hva som burde ha vært bygd for å skape en levende bydel og et godt byrom, med en overordnet plan for arkitektur og fornuftig sammensetning av boliger, tjenester for innbyggerne, næring og industri.
Les mer: Vil bygge det største konferansehotellet utenfor Oslo på Nyhavna
Skal utviklingen av Nyhavna foregå på denne måten så har man oppskrift på en ny variant av Brattøra. På Brattøra så er det nettopp et «flott nytt konferansehotell» som er en helt sentral grunn til at området er dødt og stygt.
Selv om et flertall av Trondheims politikere har en tradisjon for å godkjenne elendige prosjekter (Gjensidigebygget, Brattøra, Nidarø osv.) og angre etterpå så er det ingen grunn til å fortsette på samme måte.
Hvis man bruker en av de mest attraktive tomtene på Nyhavna til Trondheims største konferansehotell, så setter dette en presedens for den videre utviklingen av området. Det er lite sannsynlig at for eksempel barnefamilier vil ha interesse av å bosette seg i et område som preges av et gigantisk konferansehotell.
Opptatt av debatt? Les også: Vi er et eldre ektepar som fant ut vi skulle flytte. Fire måneder etter huskjøpet fikk vi det første sjokket
Når utbygger går ut i Adressa og vinklingen er at «her kommer det hotell», som om det er noe som er bestemt, glemmer Adressa sitt samfunnsansvar for å formidle oppegående journalistikk, hvor oppdraget er å være en ansvarlig samfunnsaktør. Det er lite ansvarlig å formidle pengesterke utbyggeres agenda som et journalistisk arbeid uten å belyse saken fra flere sider.
Planarbeidet for Nyhavna er ikke ferdig regulert og det er mye som kreves av en reguleringsplan for området for at vi skal få en bydel som er i tråd med politikernes intensjoner om å legge til rette for en bystruktur med bymessig bebyggelse og variert arealbruk.
Dette er et område som både berører eksisterende bymiljøer som Svartlamon, Lademoen og Østbyen for øvrig, men som også inneholder mange kulturaktører som er essensielle for at Trondheim skal være en levende kulturby og som byens befolkning nyter godt av.
Mer debatt: Jeg har en sønn med et usynlig handikap, og skriver fordi de som ikke vet, heller aldri vil forstå
Utbyggerne argumenterer for at dette skal bli et gode for lokalmiljøet, men dette stiller vi oss undrende til, all den tid ingen i lokalmiljøet har blitt kontaktet eller fått komme med innspill, uttalelser eller fått noen som helst form for varsel om at dette er noe utbygger ønsker å få realisert.
Det er mulig å spille på lag med de berørte områdene rundt, som blant annet Dora AS har gjort i sitt ønske om å bygge ut Reina-området. De har vært i kontakt med nærmiljøet flere ganger, arrangert store og små møter og vist et genuint ønske om å samarbeide og legge til rette for at utbyggingen tar hensyn til det allerede eksisterende byområdet.
Vi oppfordrer byens politikere om å tenke helhetlig i utformingen av Nyhavna og områdene rundt, som sikrer at disse områdene kommer hele byens befolkning til gode og ikke enkelte utbyggeres ønsker. Bystyret i Trondheim har et ønske om økt innbyggerinvolvering gjennom «Den samskapende byen».
Salgsannonsen i Adressa, som ble presentert 16. august, for Bane Nor og Scandic, er det motsatte. Vi vil ha politikere som følger opp på det de vedtar. Det er enda ikke for sent å snu!
Hør våre kommentatorer og gjest Per Olav Hopsø snakke om nytt Trøndelag, nytt Arbeiderparti og sommerferie
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten