Oslo: Bøndene er ikke så sinte som i fjor, men avstanden mellom krav og tilbud er like stor.
Renten var i fjor og er fortsatt lav, og bøndene har vært heldige med været siste året. Det går ikke ustraffet forbi det statlige byråkrati. Derfor er tilbudet i jordbruksoppgjøret på et historisk lavt nivå. 90 millioner kroner ble i går lagt på bordet – ikke som et klapp på skulderen, men i beste fall som et forhandlingskort.
Sol og varme er en glede for bønder som får økt produksjon, men i byråkratiet er det en faktor som bidrar til å trekke støtteordningene ned. Norsk landbruk er ikke i krise. Etter for første gang å ha blitt styrt av en Frp-statsråd i vel halvannet år, går det godt. Politikken landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) la opp til sist høst, og som ble møtt med kraftige protester, ble bare delvis gjennomført. Men det som kom på plass blir ikke reversert.
Resultatet for bondenæringen er meget bra for de fleste. Det skulle ingen tro i lys av alt bråket i fjor. Men renter, handel, vær og vind har stått på bøndenes side.
Tilbudet som ble lagt frem fra statens side i går er nøyaktig som i fjor – en tidel av bondeorganisasjonenes krav. Det kan fremstå som en meningsløs provokasjon målt i kroner, men er ikke nødvendigvis det. Penger er én ting – strukturer noe ganske annet. Protestene mot fjorårets reformer vant i liten grad frem, og det ligger ikke an til omkamper i vår. Hovedinntrykket fra fjorårets oppgjør var at staten betalte seg ut av striden om reformene. De ligger stort sett fast med sine fordeler til store bruk og heldagsbonden.
Det er kanskje meningen nå også; altså at reformene er viktigere enn pengene. Striden om grensene for salg av melkekvoter betyr langt mer enn småpengene den enkelte bonde tilbys i statlig støtte. Altså kan den statlige støtten forhandles opp, mens de nye kvotegrensene kanskje faller på plass. Resultatet er ikke gitt, men strategien er ikke dum, gitt de hensikter Listhaug har. For å sukre pillen har hun også fjernet fraktstøtten til pelsdyrnæringen, noe som angir en god lynavleder når jordbrukets overføringer skal plasseres politisk.
Netto statsstøtte til norske bønder er i dag på vel 14 milliarder kroner. Det statlige systemet rundt det hele gjør at det koster nesten det dobbelte for skattebetalerne, og kanskje mer enn det. Alle europeiske land støtter og skjermer landbruket sitt. Vi har for eksempel en gigantisk ostetoll som de rødgrønne innførte, og som de blåblå skulle fjerne omgående, noe de ikke fikk til.
Ofte er fokuset særlig rettet mot den direkte støtten i jordbruksoppgjøret. Slik er det nå også – med et tilbud som bare er en tidel av kravet. Mange andre faktorer er vel så viktige. Fortsatt er det vi forbrukere som over matprisene må betale minst halvparten av det som blir resultatet. De politiske reaksjonene er ikke så skarpe som i fjor.
Bøndene trenger også i år mer sol og varme.