Adresseavisen har de siste dagene skrevet om Nora som ønsker å gå på idrettsfag ved Strinda videregående skole og satse på ishockey. Hun føler seg ekskludert fordi hun ikke kommer inn på spisset toppidrett for ishockey.
Aller først vil jeg berømme Nora for at hun sier fra om det hun mener er kritikkverdige forhold. Det bidrar til at vi kan forbedre oss. Dernest ønsker jeg å presisere det jeg sa i intervju med Adresseavisen allerede tirsdag kveld. Da sa jeg at vi har muligheter til å tilrettelegge for Nora slik at hun kan satse på både ishockey og skole. Dette momentet kom ikke så tydelig fram i intervjuteksten, og journalisten Løfaldli valgte i tillegg å se bort fra denne viktige informasjonen i sin kommentar.
Nora (15) blir ekskludert fra drømmestudiet. Fordi hun er jente
I tillegg vil jeg gjøre et forsøk på å forklare hvordan idrettsfag er bygd opp i Trøndelag fylkeskommune.
Alle elever kan søke seg inn til idrettsfaglig utdanningsprogram. Dette er uavhengig av kjønn, og uavhengig av om de driver med idrett eller ikke. Trøndelag fylkeskommune tilbyr idrettsfag ved 13 av de 32 videregående skolene våre. Vi har i tillegg til sammen åtte landslinjer og landsdekkende tilbud innenfor ulike individuelle idretter, som er fordelt på fire av de videregående skolene. Alle elever fra hele landet kan søke seg til disse landslinjene, og derfor har vi i Trøndelag mange elever på idrettsfag som kommer fra andre fylker.
Sammenlignet med andre fylker har Trøndelag en stor andel av slike tilbud, og vi har også mange elever som velger idrettsfag. Elever på idrettsfag kan forvente ei opplæring som har både teoretisk og praktisk innretning. Opplæringa skal gi god mening for både idrettsaktive elever og for elever som ikke er aktive innenfor en spesiell idrett.
I Trøndelag har vi i tillegg hatt en egen satsing gjennom et samarbeid mellom idretten, Olympiatoppen Midt-Norge og skolene siden 2007. Dette samarbeidet har blitt kalt «Trøndermodellen» eller «Spisset toppidrett». Modellen innebærer at de elevene som har potensial og mulighet til å nå internasjonalt nivå som senior, og som satser mot nettopp det målet, får en ekstra tilrettelegging gjennom et samspill mellom idretten og skolen. Spisset toppidrett gjøres tilgjengelig for noen få av elevene som går på idrettsfag i Trøndelag, og da ut fra toppidrettslige kriterier.
Gufs fra en illeluktende RBK-fortid
Samtidig legges det selvsagt til rette for å lykkes med videregående opplæring, som basis for framtidig yrke og utdanning. Seks av skolene våre har spisset toppidrett innenfor ulike idretter. De aller fleste idrettene er individuelle, men vi har håndball ved Heimdal vg. skole, curling ved Oppdal vg. skole og fotball og ishockey ved Strinda vg. skole.
For å tilby spisset toppidrett har vi en rekke krav til både oppfølging av elevene, tilgang til idrettsanlegg og svært høyt idrettslig nivå for de som blir plukket ut til å bli med. Det er Olympiatoppen Midt-Norge som vurderer kvaliteten på idrettene. Spisset toppidrett på en skole kan opprettes, men også legges ned dersom kravene ikke tilfredsstilles. Dette har skjedd flere ganger, i tråd med faglige råd fra Olympiatoppen Midt-Norge.
Det er forskjell mellom individuelle idretter og lagidretter. I de individuelle idrettene er det som regel veldig enkelt å legge til rette for at både jenter og gutter kan trene sammen. For de fleste lagidrettene sin del har dette vært vanskeligere. Derfor har vi innenfor lagidrettene hatt spisset toppidrett som har vært knyttet til jentelag eller guttelag. Verdal vg. skole hadde for noen år siden spisset toppidrett for håndball for jenter i samarbeid med Levanger håndballklubb, men dette ble nedlagt fordi det idrettslige nivået endret seg. Strinda vg. skole har spisset toppidrett i fotball både for jenter og gutter i samarbeid med Rosenborg, Heimdal vg. skole har lenge hatt spisset toppidrett i håndball for jenter i samarbeid med Byåsen håndball elite.
For fem år siden kom guttene etter, da spisset toppidrett for guttehåndball ble opprettet etter at Kolstad håndball etablerte sin elitesatsing. Strinda har spisset toppidrett i ishockey for gutter i samarbeid med Nidaros hockey. Hovedårsaken til at det er spisset toppidrett nettopp i disse idrettene er det høye idrettslige nivået, enten på guttesiden eller jentesiden.
– Ønsker ikke bli beskyldt for diskriminering
De aller fleste elevene går vanlig idrettsfag. Her har vi alt fra elever som satser hardt på idretten sin, men som ikke har ambisjoner om å nå et internasjonalt nivå, til elever som ikke satser på noen spesiell idrett, men som kanskje har mer teoretiske ambisjoner. Dersom det er mange lagspillere innenfor en spesiell idrett, er det naturlig å samle disse slik at de for eksempel kan trene håndball, fotball eller en annen idrett sammen under god ledelse av en faglærer.
Jeg har forståelse for Noras frustrasjon. Hun satser på ishockey på høyt nivå, og hun har ambisjoner. Så har vi en utfordring med at hun driver en lagidrett der det er relativt få jenter som holder på med det samme, og som samtidig er elev ved Strinda vg. skole. Likevel skal det være mulig å tilrettelegge for Nora slik at hun kan kombinere sin toppidrettssatsing med å gå på skole. Det skal vi få til, og vi jobber med å finne en god løsning. Det bør også være mulig å rekruttere flere jenter som spiller ishockey.
Samlet sett har vi gjennom mange år hatt en bred og offensiv satsing på idrettsfag i Trøndelag, med både ordinære idrettsfagtilbud, landsdekkende tilbud, landslinjer og spisset toppidrett. Trøndelag fylkeskommune bruker langt mer ressurser på idrettsfag enn det som er lovpålagt. Mange fylker har sett i vår retning når det gjelder denne satsingen.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!