Vi er ikke fornøyde med at saken om Odins forsvinning henlegges uten et svar vi kan tro på. Det betyr at saken må sendes tilbake til politiet og at etterforskningen må fortsette.
En vanlig lørdagskveld, 18. november for fire år siden, går Odin ut døra hjemme for å dra og trene. Etterpå treffer han noen jevnaldrende gutter, enkelte av dem har han ikke møtt før. Odin kommer aldri hjem igjen.
Politiet vil henlegge Odin-saken
Etter måneder med leting finner politiet noen overvåkingsbilder fra Trondheim havn hvor 18-åringen runder hjørnet på en container. Det er det siste bildet vi har av Odin. Savnetsaken er godt kjent i lokale media, og mens Odin nå har vært borte i fire år, innstiller politiet på henleggelse. Dessverre har de ikke funnet et troverdig svar, verken på hva som skjedde eller på hvor sønnen vår tok veien.
Disse to spørsmålene gnager oss fremdeles i store deler av døgnet, og vi vil trekke fram tre forhold hvor det kan ha gått galt. For det første ble viktige spor i form av gjenstander fjernet fra havna av en forbipasserende bare noen timer etter at Odin hadde vært der. Da vi gjennom andre funn tolv dager senere endelig forsto at Piren var et område av interesse, tok ikke politiet ned og analyserte havnevesenets overvåkingsmateriale.
Snart fire år siden Odin forsvant. Nå har politiet bestemt seg
De nye funnene på havna gjorde at politiet slik vi ser det, heller ikke tok et tips om observasjon i Mostadmarkapå alvor. Havna forble nullpunkt i saken og politiet tok ikke engang kontakt med han som ringte inn tipset for å høre hva han hadde sett. Den jobben måtte vi og media ta da vi endelig fikk kunnskap om tipset nesten et halvår senere.
Vel fire måneder etter forsvinningen ble det funnet brente gjenstander som viste seg å tilhøre Odin ved Jonsvannet, halvannen mil fra havna. Etter en omfattende etterforskning som innebar både videoovervåking og avhør av en rekke personer, som ofte besøkte dette stedet, sto man tilbake med lite. Samtlige nektet kjennskap til funnet eller tilknytning til saken.
1095 dager uten et svar
Tidlig i februar samme år hadde politiet også sikret seg havnevesenets gamle server da den skulle byttes ut, i håp om å finne rester av gamle opptak. Filer som slettes, blir nemlig ikke borte, men lagringsressursen frigjøres for nye filer. Det betyr at jo mer som lagres i ettertid, jo mindre blir det igjen av de «slettede» filene. Denne forskjellen hadde nå politiet erkjent, og det ble satt i gang en intens jakt etter rester av opptak fra den 18. november.
Selv om det meste etter lang tid var overspilt, fant man likevel bilder, både av Odin og av en hvit bil som parkerte på funnstedet på piren. Bilen ble etterlyst og tips til TV-programmet Åsted Norge førte til at sjåføren ble identifisert. Han var blant dem som tidligere hadde vært inne til avhør og nektet kjennskap til saken. Nå tilsto han å ha tatt tingene med til Jonsvannet og brent dem.
Det er viktig å presisere at det ikke har vært mulig å knytte personen i den hvite bilen til selve forsvinningen. Likevel har han utvilsomt, slik han har opptrådt, bidratt til å forpurre etterforskningen og kan derfor ha bidratt til at vi ikke får et svar. Hadde han latt tingene ligge eller meldt inn funnet da han etter eget utsagn forsto hva han hadde tatt med, ville antagelig politiet på et langt tidligere tidspunkt hatt grunnlag for å sikre videoopptakene.
Dette vet vi og dette vet vi ikke om Odin-saken
Da piren endelig ble det politiet kaller et nullpunkt i saken, hadde det gått mer enn sju dager og opptakene var formelt sett slettet, i tråd med krav fra Datatilsynet. Etterforskningsledelsen visste da trolig ikke at slettede opptak kunne la seg redde av datakyndig personell også etter sju dager. Derfor fikk serveren fortsette å lagre nye opptak som spilte over de verdifulle filene fram til i februar.
Tidlig om morgenen dagen etter at Odin ble borte, observerte en mann i Mostadmarka en ungdom i gul jakke på en skogsvei ved Nygårdsvollen. Da mannen noen dager senere så et oppslag i media, mente han å kjenne igjen Odin. Mannen befant seg da i utlandet, men da han kom hjem, dro han opp i marka og sjekket noen hytter han hadde adgang til. Deretter ringte han inn dette som et tips til politiet.
Om dette var Odin, eller hva han i den gule jakka eventuelt gjorde i Mostadmarka, får vi antagelig aldri vite, men vi har gjort grundige undersøkelser. Tipset kom inn til politiet parallelt med at noen av Odins gjenstander ble funnet på havna og ble muligens derfor nedprioritert.
Vi har mange ganger undret oss på hvorfor det skulle være en motsetning mellom funnet på havna og dette tipset. Man kan spørre seg om politiet allerede for snart fire år siden mente de hadde det svaret de nå har presentert for oss? «Unge gutter som forsvinner fra byen havner vanligvis i vannet, slik har det vært i flere saker». Som forskere er vi begge vant til at hypoteser prøves mot fakta og at ubesvarte spørsmål undersøkes med et åpent sinn. Slik har det kanskje ikke vært i denne saken?
Funnet på Jonsvannet ble tilsynelatende et sidespor, og sjåføren i den hvite bilen til en som hadde vanskeliggjort etterforskninga gjennom å stjele spor fra «nullpunktet». De få bildene som var igjen på serveren underbygget at Odin hadde vært på havna og ga også en pekepinn om hvordan ting kom seg opp på Jonsvannet. Saken hadde kanskje ikke rom for flere distraksjoner eller sidespor? Var den kanskje «løst» før disse nye momentene dukket opp? Da er det muligens også greit å henlegge saken nå, uten en dokumenterbar løsning?
Vi foreldre, familien, våre og Odins venner kan ikke si oss fornøyd med at saken henlegges uten et svar vi kan tro på. Det er vårt klare inntrykk, gjennom henvendelser og Facebook-siden knyttet til Odins forsvinning at folk i Trondheim heller ikke bifaller en henleggelse før saken er oppklart. Det innebærer at saken må sendes tilbake til politiet og at etterforskningen må fortsette.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe