Demokratier dør ikke av seg selv. De blir drept. Demokratier dør fordi sterke krefter vil at de skal dø.
En av vår generasjons største utfordringer er denne: Demokratisk valgte statsledere bruker demokratiets våpen til å undergrave selve demokratiet.
Vi har sett det over hele verden de siste årene. De mest kjente eksemplene er USA under Donald Trump og Russland under Vladimir Putin. Like tydelig er det i Recep Erdogans Tyrkia, Viktor Orbáns Ungarn og Narendra Modis India.
I Brasil er det valg i oktober. Landet har falt som en stein på verdens demokrati-rangeringer de siste årene. Hovedårsaken til det er politikken og retorikken til landets sittende president, Jair Bolsonaro. I den siste boka mi «Kunsten å drepe et demokrati» dokumenterer jeg hvordan han systematisk har arbeidet for å bygge ned det brasilianske demokratiet.
Med Bolsonaro er Brasil blitt en del av en svært bekymringsfull global trend.
I 2018 ga Harvard-professorene Steven Levitsky og David Ziblatt ut boka «How Democracies Die». Der viser de at de fleste demokratiske sammenbrudd de siste tiårene ikke skyldes militærkupp eller krig, det er valgte lederes handlinger som får dem til å kollapse. Som forfatterne understreker: Demokratier dør ikke av seg selv. De blir drept. Demokratier dør fordi sterke krefter vil at de skal dø.
Disse kreftene blir ofte ledet av autoritære og nasjonalistiske populister på ytre høyre fløy. Orbán, Putin, Trump og Bolsonaro er noen av dem. Under deres styre har landene de leder tatt sjumilssteg i motsatt retning av demokratiet. Målet ser ut til å være å innføre en dypt konservativ, religiøs og nasjonalistisk politikk, og å sikre sin egen posisjon ved makten. Helst til evig tid.
Så lik er utviklingen i disse landene at flere forskningsmiljøer nå snakker om en høyreautoritær oppskrift.
Levistky og Ziblatt lister opp fire kjennetegn ved autoritære ledere:
De avviser de demokratiske spillereglene.
De fornekter legitimiteten til politiske motstandere.
De tolerer eller oppmuntrer til vold.
De innskrenker motstandernes friheter, inkludert medias.
Det er ikke vanskelig å hake av for alle disse kjennetegnene ved både Orbán, Putin, Trump og Bolsonaro.
Et av de mest anerkjente forskningsmiljøene om demokrati i verden er Instituttet Variations of Democracy (V-Dem) ved Universitetet i Gøteborg. Årets statusrapport er dyster lesning. 70 prosent av verdens befolkning lever nå i autokratier – ulike ikke-demokratiske styreformer fra diktaturer som Kina til autoritære stater som Russland. Det betyr at demokratiframskrittene siden slutten av den kalde krigen nå er nullet ut.
V-Dem Instituttet snakker om ulike faser i det de noe humoristisk kaller en «wannabe» diktators lærebok:
Først søker statslederne å kontrollere media og kue universiteter og sivilsamfunn.
Så angriper de politiske motstandere som fiender, bygger opp under polarisering og bruker statsapparatet til å spre desinformasjon.
Til slutt angriper de det liberale demokratiets kjerne: valg og andre formelle institusjoner.
Ekstremister rekrutterer barn gjennom populære spill
Denne prosessen går ikke jevnt. Den følger ikke nødvendigvis samme rekkefølge i alle land. Svært ofte skjer flere ting parallelt. Men innholdet er likt og retningen sammenfaller. Resultatet på lang sikt er demokratiets fall.
Bolsonaros Brasil oppfyller denne læreboken på alle punkter.
Bolsonaro hudfletter media og journalister og styrer offentlige midler til vennligsinnede medieaktører. Han angriper den akademiske friheten, kaller frivillige organisasjoner «terrorister» og struper finansieringen av universiteter og sivilsamfunn.
Bolsonaro behandler politiske motstandere som fiender av nasjonen. Han fyrer opp under polarisering med hårreisende uttalelser om kvinner, svarte, homofile og urfolk. Han sprer falske nyheter i sosiale medier og via statens kommunikasjonsapparat.
Bolsonaro angriper valgordningene, ønsker å stenge Høyesterett og sier åpent at han lengter tilbake til militærdiktaturet.
V-Dem instituttet snakker om ulike faser. Den store forskjellen i Brasil er at Bolsonaro og hans tilhengere angriper på bred front. De gjør alt, samtidig.
Akkurat nå er Bolsonaro i ferd med å dra en Trump. Han sprer løgner om valgsystemet, høyst sannsynlig for å kunne avfeie valgresultatet om han skulle tape presidentvalget i oktober.
I USA endte det med at mobben stormet Kongressen. Minst fem mennesker døde. Titalls politifolk ble skadd. President Trump hadde oppfordret folk til å delta. Da det skjedde, unnlot han i det lengste å be folk besinne seg og dra hjem. Det virker åpenbart at han prøvde å beholde presidentmakten på ulovlig og voldelig vis. Med andre ord: Han prøvde seg på et statskupp.
I Brasil er mange redde for at noe lignende kan skje. Tidlig i oktober går landets 148 millioner stemmeberettigede til urnene. På meningsmålingene leder tidligere president Lula da Silva. Jair Bolsonaro ligger som nummer to. Resultatet vil være helt avgjørende for demokratiets framtid i Brasil – og en god indikator for resten av verden.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.