Sosiale og økonomiske levekår har større betydning for helse enn mange er klar over. Selv i trivelige Trondheim er de sosiale ulikhetene i helse urovekkende store.
Tiårene etter 2. verdenskrig var på mange måter den sosialdemokratiske gullalderen. De nordiske velferdsstatene ble utformet. Ordninger som i dag er umåtelig populære ble kjempet fram av arbeiderbevegelsen; Kortere arbeidstid, ordnede ansettelsesforhold, foreldrepenger, inntektserstatning ved sykdom, lave utgifter ved behov for helsehjelp og gratis sykehusinnleggelse. I tillegg har modellen vist seg å ha en god økonomisk bærekraft som mange økonomer har hatt problemer med å forstå (for det har ikke manglet på advarsler fra OECD). Mange sosialmedisinske tiltak har blitt innlemmet i det norske lovverket. NAV, kommunene og Husbanken har som oppgave å sørge for at alle har penger til å leve av, tak over hodet, muligheter for utdanning og råd til legehjelp. Det er derfor kanskje ikke så rart at faget sosialmedisin var døden nær. «Sosialmedisin – På sporet av det tapte fag» var tittelen på en artikkel som blant andre Per Fugelli og Steinar Westin skrev for Tidsskrift for Den norske legeforening i 2000. Faget ble nedprioritert av universitetene.
Hvem har betalt den høyeste prisen under pandemien?
Men sosiale ulikheter har en lei tendens til å finne nye veger i både samfunnsstrukturer og i menneskers biologi hvis vi lar det skure og gå (laissez-faire). Det er noe av det jeg har skrevet om sammen med min gode kollega Karen Walseth Hara i en splitter ny norsk lærebok i faget; Sosialmedisin, velferd og trygd. Vi står nemlig overfor mange dagsaktuelle samfunnsutfordringer er av sosialmedisinsk art, og ender opp som urettferdige og unødvendige helseforskjeller mellom sosiale grupper i samfunnet. Her er noen av dem.
Jenter versus gutter
Vi publiserte nylig en artikkel i BMJ Open basert på data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), som viser at helseutviklingen blant ungdom og unge voksne er negativ, spesielt for jenter og unge kvinner. Artikkelen omfatter angst og depresjonsplager, men data på andre helseforhold og livskvalitet viser samme trend. Året 2010 peker seg ut som et knekkpunkt. Det var da sosiale media ble lansert. Unge møter en ny virkelighet, med konkurranse fremfor samhold, egoisme fremfor altruisme, krav framfor anerkjennelse, økonomisk vekst framfor klima og militær provokasjon fremfor fredelig sameksistens, der timevis med avhengighetsskapende skrolling på glatte skjermer preger hverdagen.
Psykt samfunn trenger innovativt folkehelsearbeid
Unge versus gamle
I samme studie viser vi at utviklingen i psykiske helse er motsatt for de eldre. Andelen som rapporterer depresjon i 60- og 70-årene har falt betydelig. For eldre er framtidsutsiktene bedre enn noen gang, de fleste har tilstrekkelig økonomi, varm bolig, god helse og forutsigbare liv.
Fattige versus rike
Data fra HUNT i 2019 viser at de sosiale ulikhetene i helse i Trondheim er urovekkende store. Blant voksne i familier med svak økonomi (husholdningsinntekt under 250.000) har rundt 44 prosent dårlig helse, mens for voksne i familier med god økonomi (husholdningsinntekt over 1 million) er andelen 10 prosent. Disse dataene har ført til at vi nå ser på utviklingen av sosial ulikhet i helse med data fra alle de foregående HUNT-undersøkelsene, fordi vi aner at utviklingen går i feil retning. Foreløpige tall viser dessverre at dette stemmer. Tallene bekrefter utviklingen vi har sett med nasjonale tall i dødelighetsanalyser. Siden 1960-årene har de sosiale forskjellene i dødelighet økt betydelig. Dette tyder på at levekårene for de som har mest fra før bedres raskene enn levekårene for de som har minst. Vi vet at de økonomiske forskjellene i inntekt og formue er store og økende. Mange har sikkert lest om økonomen Thomas Pikettys advarsler om hva økende formuesforskjeller betyr for våre samfunn og hvilke grep vi bør ta.
Adressa-samtalen 29. juli: Marte fra Matsentralen: – Denne uka ringte en firebarnsmor og spurte om melk. Gjester: Marte Bjørnsund, Arman Vestad, Endre Jo Reite, Mari Holm Lønseth og Astrid Hoem.
Å være fattig er ikke et tabu, det er hverdagen for mange av oss
Private versus offentlige
Helsetjenester som er tilgjengelige for alle, og som alle har råd til, kan bidra til å rette opp noen av de forskjellene samfunnet påfører befolkningen. Hvordan helsetjenester organiseres og finansieres er dermed et annet viktig sosialmedisinsk anliggende. Samfunnet blir ikke bedre for noen, hvis urettferdigheten brer om seg i grunnleggende sektorer som helse og utdanning. Ethvert steg i amerikansk retning bør uro flere enn folk med sosiale, økonomiske og helsemessige utfordringer.
Arbeidere versus aksjeeiere
Arbeidslivet har stor betydning for folks helse. Vi leser om Bring og Postnord-sjåfører som ikke har forutsigbar inntekt, utenlandske arbeidstakere som utnyttes innen bygg- og anleggsbransjen og at Uber ansetter og sparker sjåfører med bruk av algoritmer. SAS-piloten sto nylig fremst i kampen for å bevare et anstendig arbeidsliv, og fikk flertallets støtte.
Studentens onde sirkel
NAV er den sosialmedisinske verktøykassen og vår kollektive automatiske forsikringsordning. Et gedigent spleiselag. Når alle er forsikret, trenger ingen å kjøpe forsikring. Vi er alle «Navere» i starten (barnetrygd) og på slutten (alderstrygd) av livet. Og ofte der imellom (sykepenger, foreldrepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd for noen). Trygdemedisin er sosialmedisin i praksis, faget som sørger for at helseplager ikke får for store økonomiske og sosiale konsekvenser. En norsk studie av Kinge og medarbeidere i tidsskriftet JAMA i 2019, viste at leveutsiktene for nordmenn på den nedre halvdelen av inntektsskalaen er betydelig lengre enn for amerikanere. NAV utjevner økonomiske og helsemessige forskjeller.
Sosialmedisinen er medisinen som alle leger og helsearbeidere må utøve i sitt daglige virke. Faget er relevant for alle helse- og sosialfagutdanningene. Sosialmedisinen bidrar med et viktig vitenskapelig og faglig grunnlag for pasientarbeid, helsetjenester og folkehelsepolitikk, og er en sentral del av samfunnsmedisinen. Heldigvis døde ikke faget ut.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.