I høst ble vår mamma (59) plutselig syk. Hun ble innlagt på sykehuset og det ble dessverre funnet langtkommen uhelbredelig kreft. Hun var for dårlig til at behandling ville kunne hjelpe, og en forverring i tilstanden gjorde at hun ble overført til Lukas Hospice ved Betania Malvik med kort forventet levetid. Hennes familie, venner og kolleger var i sjokk, hun var jo nettopp frisk og i full jobb!

Når vi først har vært så uheldige å oppleve at mamma ble alvorlig syk, har vi her ved Lukas Hospice fått den beste hjelpen vi har kunnet be om. Her har vi virkelig fått til å utnytte hver gode dag mamma har hatt på en måte som ikke hadde latt seg gjøre om hun var hjemme eller på sykehus. Vi har blitt spart for utallige bekymringer som ville kunne gjort en vanskelig situasjon enda verre, og det er vi evig takknemlige for.

Det eneste vi syntes har vært dumt, har vært at det er så tomt her. Det er tolv sengeplasser, og i en periode var mamma eneste pasient. Vi har sett andre komme og gå, men for det meste har det vært overraskende få andre innlagte. Bakgrunnen for dette er for oss helt ukjent. Det har vært et sterkt ønske fra mamma sin side at flere skulle få vite om denne unike plassen og muligheten til å benytte seg av den hvis behovet skulle oppstå, derfor dette innlegget.

Det som skjedde etter at hun kom til hospicet overrasket oss alle, hun ble nærmest over natten en del bedre. Hun gikk fra å være helt sengeliggende til å sitte oppe og begynte å spise igjen. Hun ble i god nok form til å ta imot besøk og det har vært en jevnt stor strøm med nære og kjære innom dørene. Det er mange som har villet gi uttrykk for hvor mye mamma har betydd for dem, mer blomster enn det har vært plass til, mange tårer og nære samtaler.

Her på Lukas hospice har vi ikke merket så mye til verken pandemi eller et helsevesen i krise. Her har vi fått varm mat, pårørendestøtte, praktisk hjelp og alt annet vi kunne ønske oss. Vi opplever ansatte med god tid, høy kompetanse og riktig fokus. Her har vi tilgang på en stue med kjøkken der vi kan oppholde oss når rommet til mamma blir for lite og muligheten til å ligge over om vi ønsker. Vi har sett på julefilmer, håndball-VM og bakt lussekatter her. Barnebarna har hatt tilgang på eget barnerom med Playstation og fått lov og rom til å være barn. Vi ble til og med oppfordret til å ta med kjæledyr om vi ville.

Da mamma var i form til det hjalp de oss med å få henne opp i en godt tilpasset rullestol slik at vi kunne ta henne med ut på kino og kjøpesenter som hun ønsket. Vi har hatt besøk av koret hennes som holdt julekonsert for bare oss i fellesarealer her. De dekket bord i storstua og satte opp juletre slik at vi kunne ha julaften to uker før tiden, da vi ikke visste om mamma ville leve helt til jul. Det var stor glede da hun fikk se barnebarna pakke opp julegavene hun hadde kjøpt, og vi var ekstra glade vi hadde gjort det da hun dessverre ble for syk til å være med på den tradisjonelle julefeiringen.

Vi vil med dette takke mammas fastlege som tipset oss om Lukas Hospice, sykehuset som henviste henne hit og Trondheim kommune som raskt innvilget og betaler for plassen. Den største takken går likevel til alle ansatte her, vi er på fornavn med de fleste og setter stor pris på hver enkelt.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe