I år er det 95 år siden faren min kom til den verden han forlot 79 år senere. Han var ganske teknisk interessert, og han likte nye biler. Han kjøpte alle bilene hos Per Leksås på Grong Bilservice, og etter en lang rekke Fiat-kjøp, avrundet han med en rød Subaru Legacy. Den var hypermoderne med boksermotor, firehjulstrekk og «Hillholder», og når barnebarna fant på et eller annet som kunne skade lakken på nybilen på gårdsplassen, så åpna han vinduet og ropte «Æpp, æpp, æpp!» Det betydde : «Nå må dere være forsiktige!»
Jeg vokste opp med «Æpp, æpp, æpp!» som varselssignal, og kunne etter hvert tolke om det bare var fare for at jeg veltet melkeglasset på frokostbordet, eller om det betydde at jeg hadde glemt å sette på håndbrekket på traktoren så den tok fatt på turen nedover jordet på egen hånd. Forskjellen i toneleie og volum var markant.
Da pappa døde i 2007, hadde ingen av oss sett en app. Jeg tror jeg hørte setningen «Du kan laste ned en app» for første gang i 2009. I dag har jeg over 200 apper på telefonen, og det øker stadig. Og de er ikke bare på telefonen. Nei da, de er på klokka, datamaskina, nettbrettet, på TV-en og i bilen. Mange av dem blir brukt flere ganger om dagen og gjør livet lettere på så mange måter. Google Maps forteller meg hvor jeg skal, Fiken-appen sørger for system i bilagene mine, Sabrura-appen gir meg hver tiende sushi-buffé gratis og Viaplay-appen gir meg tilgang til Premier League-kamper når og hvor som helst.
I tillegg har jeg trenings- og helseapper som passer på pulsen min, og som kan fortelle hvor lang skituren var og hvor godt jeg sov siste natt. Yr-appen forteller stort sett at været vil bli like trøstesløst i morgen som det var i går, jeg tipper, åpner dører og styrer støvsugeren med appene.
Inga er «robothjernekirurg». Én ting bekymrer henne
Det er lett å skaffe seg en app eller tre. Du trenger ikke å gå på App-oteket, nei Appstore er alltid åpen, og anbefalingene er mange, for ikke å si befalingene, for det er ganske mange tjenester du ikke får gjort uten den appen som leverandøren krever. Så blir det neste spørsmålet: Hva krever denne app-lapskausen av oss som brukere? Første punkt med dårlig samvittighet kommer så fort noen spør meg om jeg vet at appen er sikker. Fyller den alle krav i henhold til loven om personvern? Hva står det egentlig i det uendelig lange dokumentet som jeg burde lest før jeg trykker på godkjenningsknappen? Hvilket lands myndigheter er det som kanskje kan lese av alle mine bevegelser og preferanser via det avanserte dataprogrammet som de var så vennlige å levere gratis til den datamaskina jeg alltid har med meg?
Jeg leste boka 1984 i 1984, og så ikke at George Orwells dystre framtidstanker hadde noe med mitt liv å gjøre det året. Boka burde kanskje heller hett 2015 enn 1984, men at Storebror ser oss i kortene nå i dag er det lite tvil om. De fleste av oss har vel egentlig mange storebrødre og -søstre som passer på oss, til dels mot vår vilje. Jeg fikk for eksempel plutselig tildelt «My AI» på Snapchat-kontoen min for ikke så lenge siden. Det var et lilla kvinnfolk som la seg demonstrativt øverst på kontaktlista uten at jeg hadde bedt om det. Den sorten påtrengende damer hadde vi egne betegnelser for i Lierne i min ungdomstid. Denne dama er gratis å få, men du må betale for å bli kvitt henne. Slike personer har også egne betegnelser som ikke er direkte smigrende.
Dama jeg ikke blir kvitt, er det de kaller en «chatbot», altså en robot du kan snakke med. Med sin kunstige intelligens reklamerer den med at jeg kan spørre den om hva som helst, og hun er veldig hyggelig. Jeg har prøvd, og den har ikke peiling. På spørsmål om hvem som er ordfører i Namsos er svaret Arnhild Holstad, og det er jo ganske nært. Det er bare litt det samme problemet som vi hadde med utgåtte leksika før i tiden. Ordføreren i Lierne derimot var helt ukjent for meg, det er ifølge mitt lilla orakel ei dame som heter Marit Voll. Hadde jeg ikke visst bedre, hadde det vært mitt svar på det spørsmålet senere.
Nei, Torgkona står ikke på toppen av et tak
Det er fullt mulig å se på kunstig intelligens og snakkende roboter som uskyldig underholdning, og særlig når de er mindre intelligente enn deg selv. Nå er robotene på full fart inn i hverdagen din, og du har kanskje allerede fått hjelp av en robot du tror er et menneske. Der begynner det å bli mer problematisk. Det er skremmende mange funksjoner som kan overlates til roboter både i banken, på Nav-kontoret, på bilverkstedet og på sykehuset. Hvem er det så som har ansvaret når disse fullstendig mangler empati og praktisk sans? Hvem er det som har myndighet til å overstyre den kunstige intelligensen, og hvilke interesser er roboten programmert for å ivareta? Jeg tipper at deres hovedoppgave blir å spare penger, og i neste omgang tjene enda mer penger til sånne folk som Evan Spiegel og Bobby Murphy, som nå krever meg for penger dersom jeg ikke vil ha den hjelpsomme dama på Snapchat-sida mi.
Tilbudene og mulighetene innen sosiale medier og kunstig intelligens har en utviklingshastighet som får større og større forsprang på lovverk, etikkdiskusjoner og politisk styring. At justisministeren i Norge koste seg med kinesisk TikTok på tjenestemobilen forteller kanskje at det er vanskelig selv for landets øverste myndigheter å se hvor problemene ligger.
De gangene fatter’n ropte «Æpp, æpp, æpp» tidsnok, kunne han lykkes med å avverge en liten katastrofe. Ble han for sein, kom det ofte bebreidende: «Ai, ai, ai!» mens han utbedret skadene så godt han kunne. Jeg er absolutt utviklingsoptimist, og har stor tro på at styrt teknologisk utvikling kan bidra til en bedre verden, men dersom vi ikke evner å styre teknologien lenger, da er det på tide å rope «Æpp, æpp, æpp», i håp om å slippe å sitte der om noen år og rope «Ai, ai, ai, hvor galt det gikk!»
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe