I forrige uke sto samiske ungdommer og støttespillere opp for å kjempe for Fosen-samenes menneskerettigheter som staten bryter hver dag. På imponerende vis klarte ungdommene, med NSR Nuorat og Natur og Ungdom i spissen, å sette menneskerettighetsbruddet på den nasjonale agendaen. Dessverre har de ikke bare opplevd takknemlighet og positive tilbakemeldinger, men også fått kommentarfeltene og meldingsboksene sine fulle av hets og trusler.
Sametingspresidenten opplever hets og trusler etter Fosen-saken
Noe av det som gjorde menneskerettighetsforkjempernes kamp så effektiv, var måten de spredte budskapet og hendelsene gjennom de åtte dagene via sosiale medier. Via direktesendinger på sosiale medier kunne alle følge med på utviklingen mens det skjedde. Men, det er også enkelt å komme med truende og hetsende kommentarer i sosiale medier.
Av erfaring vet vi at når det blåser hardt i samfunnet rundt samiske saker, så blusser samehetsen opp. Den største samiske nyhetshendelsen siden Alta-saken er åpenbart ikke et unntak. Det ser vi tydelig i kommentarfelt og i sosiale medier. Dessverre hører vi også at samiske barn stilles til ansvar og får høre det blant medelever på skolen.
2,25 millioner til kartlegging av samehets
Vi etterlyser regjeringen i arbeidet mot samehets. Det har mye å si hva som blir sagt av ministre, og vi tror at noen bekymrede utspill knyttet til samehets nå kan bidra til å roe ned debatten på kort sikt. Dette vil derimot ikke være nok i lange løp. Samehetsen utgjør et grunnleggende kulturproblem i Norge fordi den er så hverdagslig og vanlig, og fordi det er så uvanlig å ta til motmæle mot den.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) gjennomførte i 2022 en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. De fant blant annet at 11 prosent av folk i Nord-Norge har negative holdninger til samer, og 15 prosent av folk nasjonalt har observert samehets det siste året.
Undersøkelse om nordmenns holdning til samer: – Nedslående
Ut fra rapporten deres kan man også se at det er mange som vegrer seg fra å ta aktivt til motmæle. Det er kanskje derfor det er mulig at en fem år gammel gutt kan oppleve å bli hetset i 17. mai-toget i Bodø, eller at samiske ungdommer som går koftekledde ute på byen, kan oppleve hets eller trakassering.
Det trengs et stort nasjonalt oppgjør for å få bukt med dette kulturproblemet. Derfor har Sametinget pekt på behovet for en egen nasjonal handlingsplan mot samehets. Frem til nå er de tilbakemeldingene vi har fått fra regjeringen at de arbeider med noen generelle handlingsplaner, men av erfaring vet vi dessverre at slike planer ikke skaper nok spesifikke tiltak. Det er ikke uten grunn har både Ytringsfrihetskommisjonen og NIM har kommet med lignende forslag.
1. juni kommer Sannhets- og forsoningskommisjonen med sin rapport om fornorskningen. Det som er klart allerede nå, er at det finnes en tillitskrise mellom den samiske befolkningen på den ene siden og staten og majoritetsbefolkningen på den andre. Samehetsen er en verkebyll i relasjonen som bidrar til å forsterke problemet, og det er vanskelig å se for seg at det er mulig å få til forsoning uten at vi gjør noe med samehetsproblemet.
Vi mener at det må gjennomføres et ordentlig kunnskapsløft i det norske samfunnet om samisk kultur, historie og samfunnsliv. Forsoningstiltak vil være samehetsforebyggende, og samehetsforebygging vil være forsonende. Vårt budskap til regjeringa er derfor at den snarest bør sette i gang arbeidet med en nasjonal handlingsplan med forpliktende tiltak. Slik kan man vise at man starter forsoningsarbeidet allerede før kommisjonens rapport kommer til sommeren.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe