Ideen om «En innbygger – en journal» er enkel, likevel komplisert å realisere. Midt-Norge nærmer seg målet. Lenge før resten av landet. Noen er blitt nervøse i oppløpet. Legevaktleger og leger ved St. Olavs hospital har høylytt ytret sine bekymringer. Medieoppslagene har vært vanskelige å tolke. Bekymringer er oversendt statsforvalteren, uten nevneverdig reaksjon. Signalene har gått i alle retninger. Ser vi en babelsk forvirring, eller er den kun tilsynelatende? Kan hende er svaret å finne i Samuel Becketts stadig aktuelle teaterstykke «Mens vi venter på Godot»? Der stilte han det grunnleggende spørsmål om hvorvidt mennesker egentlig kan konversere så de forstår hverandre.

Bjørn Buan, kommuneoverlege i Surnadal. Foto: Privat

Trass i motstand står ledelsen ved St. Olavs hospital nå fast på at sykehuset er klar for å starte opp. Styret i Helse Midt-Norge fattet nylig sitt bekreftende vedtak om oppstartdato 12. november. Vedtaket var enstemmig, inkludert ansattrepresentantenes stemmer. Deres valg står i kontrast til oppbudet av fakkeltog og underskriftkampanjer de siste ukene. Det var en voksen beslutning, men ingen garanti mot startproblemer. Alle vet at de vil komme. En kan bare håpe at de ansvarlige klarer å holde ytterligere stress, angst og panikk omkring oppstarten i sjakk.

Fosenkommunene og kommunene i Fjellregionen skal starte samtidig med St.Olav. Derfra har vi hørt få eller ingen protester. De øvrige sykehusene og kommunene i Midt-Norge tåler ingen ytterligere forsinkelser etter utsettelsen ved St. Olav i vår. Vi må bare håpe at St. Olav har utnyttet utsettelsen på en god måte. En utsettelse vil gi betydelige ekstrakostnader. Besluttsomheten som nå framvises fortjener anerkjennelse, i lys av den protestbølge vi har sett. Det må bety at de ansvarlige nå er overbevist om at de forventede gevinster vil komme etter hvert. Den fasthet som utvises gir forutsigbarhet overfor pasienter, ansatte og samarbeidspartnere i dette samarbeidsprosjektet. Det er ingen tvil om at det blir en travel periode framover.

Ansatte ved St. Olav og i de to kommune-regionene vil kunne møte frustrasjoner og usikkerhet om hvorvidt opplæringen har vært tilstrekkelig, og om behandlingskapasiteten vil bli redusert. Økte ventetider vil påvirke pasientene. Likevel har vi hørt mange pasientstemmer som ytrer seg positivt om løsningen som er på gang. Også enkelte leger har ytret seg positivt, slik en legevaktlege uttalte i Adresseavisen 23. juni i år: «Å bruke Helseplattformen på legevakta går helt fint – selv for en pensjonert lege. Selv om det kan være krevende å ta i bruk et nytt journalsystem gjør jeg gjerne det når jeg vet at dette bidrar til en bedre helsetjeneste for pasientene

Som tidligere legevaktansvarlig i en annen kommune erfarte jeg at bruk av ulike journalsystemer ved legevaktsentral, legevakt og pasientmottak innebar en uakseptabel risiko. Hver av løsningene var godt tilpasset til den enkelte arbeidsstasjon og helsearbeider, men avgjørende informasjon ble likevel ikke delt i kritiske øyeblikk. Dette perspektivet savnes i innlegg fra leger ved legevakt og sykehus.

Fastlegeløsningen av Helseplattformen har vist seg for uferdig til å bli tatt i bruk i stor skala. Det er alvorlig. Store gevinster ved å ta i bruk Helseplattformen betinger tilslutning fra fastlegenes side. Fastlegene må forvente å bli tilbudt en konkurransedyktig løsning om ikke lenge.

I mitt daglige arbeid som kommuneoverlege i en liten kommune ser jeg fram til at pasientene i kommunen skal få oppleve bedre sammenheng og kvalitet gjennom bedret digital samhandling under den nye løsningen. Vi er alle pasienter før eller senere, og kan hende vil vi en gang komme til å bli takknemlige over at våre helsearbeidere får vite det de trenger når vi trenger det.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe