Det hjelper ikke at daværende finansminister Jan Tore Sanner følte behov for å sette seg «godt inn i saken» – innsynet burde blitt gitt raskere.
Før stortingsvalget i fjor lanserte finansminister Jan Tore Sanner (H) et kontroversielt forslag: Han ville at et ekspertutvalg skulle vurdere om forvaltningen av Oljefondet kunne løsrives fra Norges Bank. Da to aviser ba om innsyn i dokumenter som kunne forklare bakgrunnen for forslaget, skal Sanner selv ha blandet seg inn i innsynsprosessen, avslørte VG i helga. Det er svært alvorlig.
Ifølge interne dokumenter og e-poster fra Finansdepartementet som avisa har fått tilgang til, skal Sanner to ganger ha trosset sitt eget embetsverk ved å be dem om å vente med å sende ut dokumentene – selv om disse lå klare. «Vi er ikke tjent med at de får dette for tidlig i en oppjaget valgkampinnspurt. E-postene sendes derfor ikke før fristen. Jeg tenker sent torsdag», skrev statsråden.
Offentlighetsloven sikrer publikum og medier innsyn i forvaltningens arbeid. Dette er et viktig demokratisk prinsipp. Dersom det ikke finnes lovlige grunner for å avslå en innsynsbegjæring, skal innsynet gis «uten ugrunnet opphold». Pågående valgkamp kan ikke defineres som et begrunnet opphold, heller ikke at statsråden følte behov for å sette seg «godt inn i saken», slik han selv forklarte til VG i helga.
Det hjelper ikke at Sanner i beste fall var upresis – i verste fall snakket usant – da avisa før valget spurte om han aktivt hadde bedt om at dokumentene skulle tilbakeholdes. Selv i dag hevder Sanner at han ikke forsinket utsendelsen med vilje. – Samtidig var det en både dum og svært uheldig formulering jeg brukte i den interne dialogen, medgir han.
Signalene fra statsråden fikk ekspedisjonssjefen i Finansdepartementet til å advare mot «en politisering av innsynsbegjæringer». Det er en advarsel vi gjerne gjentar. Praksisen det tegnes et bilde av i VGs avsløring, er ikke bare dum eller svært uheldig – men også skadelig for åpenheten demokratiet er avhengig av.