Petter Stordalen tror han kan tjene penger på å selge bøker. Det er både en god og en dårlig nyhet for bokelskere.

Den gode nyheten er at når en mann med teft for lønnsomhet satser på det skrevne ord, trykket på papir, så må det bety at vi fortsatt vil omgi oss med bøker her i landet. Mens papiravisene stadig synker i opplag, har bøkene holdt stand. Bare en minimal del av boksalget i Norge er digitalt. Når pengefolket vil selge papirbøker, har de antakelig ei framtid.

Den dårlige nyheten er at Stordalens boksatsing kan føre til at bokbransjen blir enda mer kommersialisert enn den allerede er. Mens de seriøse forlagene tidligere ville nektet å utgi publikumsfrieri som «Fifty Shades of Grey», kan de nå bli tvunget til å gi alle hemninger på båten.

Nyheten om at Stordalen blir investor, bakmann og eier i tre nye forlag, kom rett før norske bokhandlere åpnet dørene for Mammut-salget. Den årlige begivenheten der ikke helt nye bøker selges til sterkt reduserte priser, er en levning fra en tid da bokbransjen var strengt regulert. Norsk kulturpolitikk sørget for at det var faste priser på bøker, og de ble vanligvis ikke solgt på salg – bortsett fra Mammut, som hele bransjen gikk sammen om.

Bransjen ble den gangen ledet av forlagsdirektører som var kulturpersonligheter med stor K. Nå er det andre tider. Nå kan til og med en hotellkonge, en mann som startet karrieren som senterleder på City Syd, starte forlagsdrift.

Han er riktignok ikke en forretningsmann helt uten skrupler. Han var ved mange anledninger vist at han bryr seg om mer enn sin egen lommebok. Likevel: Han starter ikke tre nye forlag fordi han vil få flere nordmenn til å lese eksperimentell samtidslyrikk. Han satser på bokbransjen for å tjene enda mer penger.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Stordalen visste ikke hva han var med på å starte

Noen vil nok si at den sedate bokbransjen skulle fått et slikt spark i baken for lenge siden. Bransjen har usedvanlig gunstige vilkår. Staten kjøper inn et stort antall bøker til bibliotekene hvert eneste år, forlagene er nærmest subsidiert, og de slipper de strenge konkurransereglene som andre må forholde seg til.

Men bransjen har fått slike spark i mange år. Den har vært gjennom en kraftig utvikling helt siden 1990-tallet. Flere nykommere har etablert seg i en bransje som alltid var dominert av tradisjonsrike forlag, og flere har klart å tjene penger.

Dermed har «de gamle» også begynt å tenke nytt. De tre store forlagene Aschehoug, Cappelen og Gyldendal ble i sin tid kalt «kulturforlag», og det var utenkelig at de skulle utgi litteratur som «Fifty Shades of Grey». Gyldendal gjorde det – og tjente flere titalls millioner kroner på det. Den kommersielle tankegangen har fått gjennomslag, også i det som var den litterære høyborg.

Ingen vet foreløpig hva Petter Stordalen og hans samarbeidspartnere vil tilføre bransjen. Til Dagens Næringsliv, som brakte nyheten først, sier han at han vil være et alternativ til de andre store aktørene, hva nå det måtte bety.

Antakelig vil han konkurrere med de andre forlagene om internasjonale suksesser som vi vet vil gjøre det godt også i Norge. Han har penger nok og kan overby de andre, i hvert fall inntil forlagene hans er etablert. Blir det et av Petter Stordalens forlag som gir oss den neste «Fifty Shades of Grey»?

Han har dessuten med seg dyktige forlagsfolk med bakgrunn i Kagge Forlag og Cappelen Damm. De har god kontakt med norske forfattere. Noen kan bli fristet til å melde overgang.

Anne B. Ragde sier til Dagens Næringsliv at hun ønsker Stordalen lykke til, men vil holde seg der hun er, på Forlaget Oktober. Der setter de fram askebeger på lunsjrommet når Ragde og Dag Solstad kommer på besøk.

Hun tviler på at hun vil få lov til å røyke inne hos Petter Stordalen. Der ligger nok noe av forskjellen på forlagsdrift før og nå. Forlagene har vært en egen verden. Nå likner de, på godt og vondt, mer og mer på resten av næringslivet.

Lykke til: Anne B. Ragde, her sammen med Carl Frode Tiller under Aschehougs hagefest sist sommer, ønsker Petter Stordalen velkommen i bransjen. Foto: Kristin Svorte