Da jeg var barn i Iran, trodde jeg at homofile var svært uvanlig mennesker sammenlignet med heterofile. Vi ble fortalt at det ikke fantes homoseksualitet i et muslimsk land som vårt.
På skolen ble vi fortalt at homoseksualitet var en alvorlig synd og trussel mot islam. Jeg trodde på alt som ble fortalt meg, og tok med meg slike tanker til Norge da jeg flyttet hit i 1996. Naturlig nok var jeg svært skeptisk, da jeg fikk høre at en person var homofil. Jeg synes at de var ekle, fæle og heslige. Å omgås dem var en forkastelig tanke.
Ettersom frykten for islamisering av Norge er sterk, spesielt blant høyreekstreme grupper, ser jeg behov for å formidle noen tanker rundt homofili og islam. Formålet med denne kronikken er altså å bevisstgjøre våre nye landsmenn med muslimsk bakgrunn. Jeg ser at slike tanker som jeg tok med meg fra mitt hjemland er krenkende, konservative og uforenlig med demokratiet og menneskerettigheter.
Les også: Jeg sto og holdt rundt ei jente, da flere menn stilte seg rundt oss og begynte å filme oss
I årenes løp, gjennom integrering i samfunnet og kjennskap til den vestlige kulturen, gjorde jeg store oppdagelser – både åndelig og kulturelt. Jeg har vært oppdratt under en tradisjonsrik kultur, hvor familie og respekt verdsettes høyt, samtidig som den praktiserende muslimske religionen i Iran har satt sitt preg på mitt tankesett og ideer. Jeg vil tro at det gjerne er slik i andre muslimske land i Midtøsten hvor Islam er den regjerende religionen. Som advokat har jeg arbeidet med mobbesaker, hvor muslimske menn har vært trakassert på arbeidsplassen grunnet sin legning. Jeg har sett at de har fått store utfordringer og personlige problemer som følge av mobbingen.
Så tilbake til homofili som trussel mot islam. Et interessant spørsmål er om det er homofile som er en trussel mot islam eller omvendt? I dag er jeg lite stolt over mine tidligere holdninger overfor dem som var annerledes enn meg, og jeg skammer meg over at jeg har dømt og hatet mennesker som har vært annerledes enn meg.
Det å kunne innse at det jeg tidligere har trodd på ikke nødvendigvis er fasiten, samt å vise vilje til endring, var et godt utgangspunkt for endring hos meg. Kort tid etter flytting til Norge, så jeg behovet for å utvikle horisonten og tenke annerledes om de homofile. Jeg ønsket ikke å være med på undertrykking av denne gruppen. Jeg opplever å ha fått et bredere perspektiv på grunnleggende verdier og menneskeverd etter at jeg kom til Norge.
Opptatt av debatt? Les også: Kjære Gunnar Bovim, du må venne deg til å krysse Elgeseter gate
I Norge har Frp gjort seg særdeles bemerket med fiendtlige holdninger og enkeltuttalelser angående homofiles rettigheter. Det ble satt på spissen da tidligere justisminister Sylvi Listhaug fredag den 3. mars 2017 nevnte at de verdier homofile og lesbiske representerer, må bekjempes. I kronikken «Homosaken som skyts», publisert i Aftenposten 1. februar 2010, skrev forfatteren om «skeive» utenlandske ungdommer i minoritetssamfunnet, som samtidig ville tilhører det norske «skeive» samfunnet.
Da flere undersøkelser viser at muslimer er mer kritiske til homofili enn etnisk norske, maner det til ettertanke, og inviterer oss til å debattere bakgrunnen for en slik holdning. Etter at jeg forlot Iran i 1996 forsto jeg med årene at det fantes flere homoseksuelle i Iran og den muslimske verden. Det er flere av dem som har fått oppholdstillatelse grunnet forfølgelsesfare i deres hjemland. Realiteten er at homoseksualitet og fysisk attraksjon blant samme kjønn ikke er mindre utbredt blant muslimer enn ikke-muslimer.
Det levner ingen tvil om at homofili ikke er akseptert i islam. Det er stor uenighet blant de troende om hvordan homofili skal straffes. Våre yngre muslimske landsmenn bør huske at uaktet ens egne personlige oppfatninger om hvorvidt homofili skulle være tillat eller ikke, har man et regelverk man skal forholde seg til. Våre personlige syn og moral er ikke loven. De høyreradikale kritiserer stadig nye muslimske landsmenn for ikke å være integrert. En blir liksom aldri «norske nok». En slik tilnærming til de nye kan være farlig og polariserende.
Mer debatt: Som mamma har jeg rett til å kreve at skolen innhenter tillatelse for å gi datteren min lekser
Homofili er ikke et norsk fenomen, og har trolig eksistert i verden i alle tider. Respekt for homofile har lite å gjøre med norske verdier eller vår grunnlov. Aksept av homofili er forankret i internasjonale konvensjoner og prinsipper om likeverd og forbud mot diskriminering. Homofili er vitterlig en kjensgjerning som ikke kan eller skal skjules lenger. Vi må respektere og anerkjenne homofiles rettigheter. I Norge ble likekjønnet ekteskap tillatt den 1. januar 2009. I Tyskland fikk homofile nylig rett til å gifte seg. Det viser at det skjer noe i riktig retning i kampen for mangfold, selv om mye arbeid står igjen.
Fenomener som æreskultur og sosial kontroll, som er utbredt i den muslimske verden, fremstår som et hinder for integrering- og inkluderingsidealer. Sosial kontroll og æreskoder finner sted hovedsakelig på grunn av mangel på åpenhet og viten om at alle mennesker er likeverdige – uavhengig av kjønn, legning, tro eller etnisitet.
Jeg tror verken homofili eller islam er en gjensidig trussel mot hverandre. Kunsten er å finne en felles plattform for gjensidig respekt og forståelse av verdier, menneskerettigheter og mangfold i samfunnet. Vi lever i et samfunn hvor det er større toleranse for mangfold når det gjelder legning, identiteter osv. enn mange andre steder i verden. Likevel står vi overfor utfordringer hvor forskjellige kulturer og religioner møtes.
Avslutningsvis vil jeg oppsummere den trusselen homofili synes å utgjøre mot islam slik: Homofili og islam kan være kompatible hvis presteskapet og muslimer er villige til å tenke utover sitt tradisjonelle syn på hva som er riktig og galt i samfunnet.
Hør våre kommentatorer og gjest Ingrid Skjøtskift snakke om ordførerkandidaturet, Høyre-landsmøtet, Trøndelag Ap og D.D.E.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
