Trondheim kommune vil bidra til å bøte på skadene etter naturinngrep.

Det er ikke hver dag at formannskapet diskuterer fuglelivets ve og vel eller har saker om naturmangfold på dagsorden. Det er bra at politikerne ønsker å sette i verk tiltak som bøter på skadeverkninger som det moderne samfunnet påfører naturen. Spørsmålet er hvor mye det monner.

Politikerne, fra Høyre til SV, roste tidligere denne uken rådmannens forslag og erkjente at kommunen har et ansvar for å bidra til gode leveområder for både fugl og fisk. Det ble også erkjent at utbygging av offentlig infrastruktur kan ha medvirket til at flere bestander av sjøfugl er i tilbakegang. Selv om forslaget nå skal sendes til komitébehandling, må den positive «følgeseddelen» tolkes som et tydelig signal om at dette ønsker kommunen å bidra til.

Fugleøy handler i praksis om å fylle ut grunnene nordøst for Munkholmen med sprengstein og skape en kunstig øygruppe med lagune, slik at sjøfugl får bedre hekke- og leveområder. Litt avhengig av størrelse og høyde, kan kostnaden komme opp i 50 millioner kroner.

Det er interessant at Statens vegvesen, Nye veier og Aivinor har signalisert at de vil være med på å betale. Tankegangen er at de vil kompensere for den forringelsen av naturområder de har bidratt til gjennom ulike utbygginger.

Er det virkelig slik at vi er nødt til å hjelpe sjøfuglene med å bygge plasser der de kan hekke? Ja, dessverre. Sjøfuglbestanden, ikke minst i Trondheimsfjorden, har gått merkbart ned, og på strekningen Orkanger–Stjørdal er en stor andel av fjæreområdene tatt i brukt til havn, bolig, vei og flyplass.

En fugleøy, eller fuglelagune som den også blir kalt, vil kunne bli et pilotprosjekt og et forskningsobjekt, slik at effekten kan dokumenteres og eventuelt bli modell for lignende tiltak. Både forskningsmiljøene og friluftsorganisasjonene i Trondheim støtter prosjektet, og øya vil også kunne brukes til undervisning.

Den fremtidige fugleøya ved Munkholmen kan ses på som en ren avlatshandling fra offentlige og private naturødeleggere som på denne måten kjøper seg bedre samvittighet. Et slikt synspunkt kan ha noe for seg, men prosjektet er like mye et uttrykk for en nødvendig erkjennelse av at naturen er sårbar, at summen av menneskelige inngrep har sin pris og at man ønsker å gjøre noe med det.

Forhåpentligvis vil fugleøya ha positive effekter for hekkemulighetene til flere sjøfuglarter. Samtidig vil den bli en attraksjon for byen og en permanent påminnelse om vårt ansvar for å ta vare på naturen.

Mulig løsning: Skisse til fugleøy med lagune nordøst for Munkholmen. Totalt areal ca. 20 dekar. Det går en kanal mellom den eksisterende moloen og fugleøya. Foto: Tore Venås