Brannen i jugendgården Elgeseter gate 30b er ikke bare en trist dag for Elgeseter gate og alle dem som i snart ti år har kjempet for bevaring av den verneverdige bygården. Den er også et uttrykk for den politiske avmakta som har ligget tungt over Trondheim i flere av de viktigste byutviklingsprosjektene de siste mange åra. Det er to år siden bystyret i Trondheim vedtok at jugendgårdene i Elgeseter gate skulle bevares, og snart ti år siden arbeidet med oppgradering av Elgeseter gate og bevaring av gårdene begynte. Og Elgeseter gate er langt i fra det eneste byutviklingsprosjektet som går seint.
Trond Åm: – Jeg er forbannet og opprørt
Umiddelbart etter at bystyret vedtok bevaring av gårdene, kontaktet jeg administrasjonen i fylkeskommunen som eier dem for å høre hvordan den videre prosessen ville bli lagt opp. Jeg fikk da beskjed om at administrasjonen allerede hadde begynt å forberede salg av gårdene, fordi de ikke hadde noen interesse i å eie dem nå som de skulle bevares. Så gikk tida, og ingenting skjedde.
Da jeg kontaktet fylkeskommunen på nytt, fikk jeg vite av eiendomssjef Rune Venås at det ikke ville bli gjort noe med gårdene før det forelå en reguleringsplan, noe som kunne ta flere år. Hvem som har fattet denne beslutningen, og hvorfor, kan jeg bare spekulere i. Men det er ingen tvil om at det er Trøndelag fylkeskommune og fylkesordfører Tore O. Sandvik som har ansvaret for situasjonen vi står i nå.
Mange har hatt et ønske om å besiktige bygget for å sikre bevaring, men fått blankt nei fra fylkeskommunen. I forbindelse med brannen i jugendgården, uttaler eiendomssjef Venås til Adresseavisen: «Flere ønsket bygningen revet for å utvide Elgsetergata, blant annet for å få bredere kjørefelt for kollektivtrafikk. I stedet ble det av Trondheim kommune vedtatt vernet». «Kommunens pyroman, ein to, teinn på!» fra UKE-revyen i 1969 kunne ikke ha gjort det bedre. Jeg mener det i hvert fall er åpenbart at fylkeskommunen har gjort det de kan for å forhindre bevaring og rehabilitering av gårdene, og at de har helt andre interesser i saken enn å drive bygningsvern.
Men dette er ikke bare et problem i Elgeseter gate eller i forbindelse med bevaring av de tre jugendgårdene. Fordi innfartsårene til Trondheim sentrum er definert som fylkesveier, må Trondheim kommune som reguleringsmyndighet søke enighet med fylkeskommunen på bokstaven for at noe som helst skal skje når Elgeseter gate, Innherredsveien og Kongens gate skal rustes opp.
Brann i jugendgård i Trondheim sentrum: – Huset er nok tapt
Det har vært mildest talt utfordrende og ført til at noen av de viktigste byutviklingsprosjektene i Trondheim de siste åra har tatt ufattelig lang tid. Hadde det i det minste ført til at sluttresultatet ble bedre, hadde det kanskje vært til å leve med. Men fylkeskommunen viser gang på gang at den opptrer mer som en interesseaktør for bussens framkommelighet enn som en byutvikler som skal forene mange ulike hensyn.
God byutvikling er komplisert. Når ei gate skal rustes opp i Trondheim, er det viktig at det blir lagt vekt på både trafikkavvikling, bygningsvern og god arkitektur, estetikk, trivelige bymiljø og hensynet til mange befolkningsgrupper. I disse sakene har Trøndelag fylkeskommune opptrådt som en rein interesseaktør for bussens framkommelighet. Hypotetiske verstefallsscenarioer med sekunders forsinkelse av bussen trumfer alle andre hensyn. Som nå sist i Kongens gate, hvor ei allerede altfor trang gate gjøres uframkommelig for rullestolbrukere og foreldre med barnevogn. Det fordi det skal legges inn et eget felt for bussen – som kommunedirektøren i Trondheim mener er unødvendig for god framkommelighet for bussen.
Prinsipielt sett er det selvsagt noe dypt problematisk over at fylkespolitikere fra Namdalen eller Verdal skal ha så stor innflytelse over viktige byutviklingsprosjekt i Trondheim. Trondheim burde bestemme selv hvordan Trondheim skal utformes. Verre blir det når fylkeskommunen i tillegg har en så sterk interesse i å vektlegge ett hensyn, at andre viktige byutviklingshensyn settes til side. Når prosessene i tillegg blir så seindrektige at det tar tiår å ruste opp innfartsårene i Trondheim, burde det være klart at det ikke kan fortsette slik. Trondheim taper på at innfartsårene til sentrum er fylkesveier.
Nå krysser jeg fingre for at jugendgården i Elgester gate kan reddes og rehabiliteres. I verste fall er dette et trist punktum for ti års politisk engasjement fra alle dem som har kjempet for bevaring. Men uansett er brannen et uttrykk for at det er noe alvorlig galt med måten byutviklingspolitikk drives på i Trondheim, og et varsel om at det er på tide å få fylkeskommunen ut av byens gater.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe