Rullestolbruker Brynjulf Flasnes fikk avslag da han søkte om støtte til løftesele for fritidsaktiviteter. Slike aktiviteter er ikke en del av dagliglivet, ifølge folketrygdlovens bestemmelser.
Firebarnsfaren og kulturskolerektoren fra Nærøysund har en muskelsykdom som gjør at han er avhengig av rullestol. Løfteselen ville han blant annet bruke for å komme seg over i en båt, på tur med barna sine. Men søknaden ble avslått av Nav fordi fritidsaktiviteter ikke er en del av «dagliglivet» for personer over 26 år, ifølge folketrygdloven.
Til Adresseavisen forklarer avdelingsdirektør i Nav Hjelpemiddelsentral, Ellen Braarud, at Flasnes kunne fått støtte dersom behovet hadde vært beskrevet annerledes, for eksempel for å besøke venner og familie. Braarud forteller også at det finnes en støtteordning for hjelpemidler til fritidsaktiviteter for brukere over 26 år, men at denne potten (56,8 millioner kroner for hele landet) ble brukt opp allerede i januar i år.
Nav avslo Brynjulfs søknad om løftesele: – Fritid er ikke en del av dagliglivet
En aktiv fritid er en naturlig del av et dagligliv, også for dem som er over 26 år. Å trene, drive med sport eller å dyrke hobbyer handler om livsutfoldelse. Noen trenger hjelpemidler for å utfolde seg. Folketrygdlovens definisjon av «dagligliv» blir for snever.
Støtteordningen om aktivitetshjelpemidler er et tilbud til brukere som faller utenfor folketrygdlovens bestemmelser. Når pengene brukes opp før en måned har gått, betyr det at potten er altfor liten i forhold til behovet.
Nav svarer Brynjulf (49): Hadde han søkt om løftesele for å besøke venner, ville han fått det
Det er politikerne som har laget regelverket. De bør enten endre det slik at også fritidsaktiviteter kan anses som en del av dagliglivet, eller bevilge mer penger til aktivitetshjelpemidler. Poenget er å gi alle innbyggere i landet mulighet til å leve hele liv, uavhengig av funksjonsnivå.
En annen side av saken er hvordan Nav opptrer overfor brukerne. Saksbehandlingen framstår stivbeint. Nav har veiledningsplikt overfor brukerne. De kan med fordel gjøre mer for å samordne brukernes rettigheter og behov, slik at færre får avslag på hjelpemidler de har et opplagt behov for.
Rufsete kultur taper som regel for byutvikling