Mindre penger vil gjøre samlinga av Trøndelag vanskeligere.
- Det er nesten så jeg angrer på denne fylkessammenslåingen. Disse ordene falt fra en som lenge har ivret sterkt for dette. Om det er frustrasjon over prosessen eller bare at det indre liv i politikken er litt tungt om dagen, vites ikke. Men etter at festtalene har forstummet og hvetebrødsdagene er over, er det blitt litt skurr på linja mellom nord og sør. Noe annet hadde vel også vært rart.
En rapport som KS har laget viser at sammenslåinga av Trøndelag er en suksess. Det er åpenbart gjort mye riktig i den formelle prosessen med å forene de to fylkene. Nå har de skrudd sammen en 20-punktsliste med tips og råd til fylker i samme situasjon. Den gode viljen er ikke like sterkt til stede i alle fylker. Selv ikke 20 gode råd er nok til å dempe gemyttene i Finnmark.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Hvis vi ikke snart tenker nytt, kan det Norge vi elsker forsvinne for godt.
Det er likevel det som skjer nå og i fortsettelsen som avgjør hvor vellykket sammenslåinga egentlig blir. Onsdag denne uka samles fylkestinget i Namsos. I flere saker får det nye forholdet prøvd seg.
Det tjuende rådet handler om å bygge en felles kultur, og det er lettere sagt enn gjort. Ta nå bare dette medå møtes. Det sier åpenbart noe om ulike kulturer når politikere fra sør haster med å få slutt på møtet for å rekke barnehagen eller andre presserende gjøremål. Det må fortone seg litt underlig for de politikerne som har fem timer reisevei hjem fra samme møte. Situasjonen er velkjent for alle som har vært på møter i Oslo. Det er smått absurd hvordan det nesten uten unntak er dem med kortest reisevei som kommer halsende sist og alltid har det mest travelt. Det har alltid vært lenger fra Oslo til Trondheim enn omvendt. Og det vil definitivt også være lenger fra Namsos til Trondheim enn den andre veien.
Det er ikke fritt for at det både finnes ømme tær og sees spøkelser på høylys dag i nordfylket. Den gryende frustrasjonen har likevel sin reelle forklaring. Et knusende eksempel var da politikerne satte av 2 millioner til kulturtiltak for å bygge Trøndelag sammen. Bare 35 000 ble foreslått brukt i gamle Nord-Trøndelag. Det fikk politikerne fra «gamlefylket» til å se rødt, naturlig nok.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Konfliktene river Arbeiderpartiet i stykker
Det ble også full fyr i teltet i vinter da velkomsthilsenen fra det nye fylket var forslag om dårligere buss- og fergetilbud i nord. Også her grep politikerne inn og stanset kuttene, men det ligger i kortene at dette er en slags uthaling. Pengebruken må ned, og i valget mellom folkerike Trondheims behov for metrobuss og nesten tomme busser i Namdalen, virker valget åpenbart.
Skole er ikke bare fylkespolitikernes viktigste oppgave, det er også ei nøtt. Elevtallet vil gå ned de neste årene, bortsett fra i Trondheim. Nå foreslås det å flytte 20 millioner fra nord til sør, noe en rekke av distriktsskolene taper på. Selv om politikerne vil sukre pillen ved å bruke fjorårets overskudd til å dempe kuttet, så er det høyst midlertidig. Det vil bli krevende å opprettholde alle de videregående skolene i fylket. En skolenedleggelse vil bli oppfattet som en krigserklæring, samtidig som det vil være urimelig å kutte mer på de store, kostnadseffektive skolene i Trondheim.
Økonomien er heller ikke den sunneste. Trøndelag har en betydelig høyere gjeldsgrad per innbygger enn landsgjennomsnittet, og det vil øke kraftig fremover. Politikerne er i god gang med å tømme disposisjonsfondet, som mest av alt trenger påfyll. Det ligger mer i politikernes natur å bruke penger enn å sette dem på fond.
LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER
Mørke skyer i horisonten vil gjøre det krevende å ivareta alle de gode intensjonene bak sammenslåinga. De neste to årene får Trøndelag 87 millioner i kompensasjon for sammenslåinga. Det er omtrent det eneste de vet helt sikkert om framtida. Det nye inntektssystemet er uklart, hvilke oppgaver fylkene får, er i det blå. Samtidig ser alle nå til Trøndelag. Det nye fylket har vært et forbilde. Det bør de nå ikke forspille.