Støy er helseskadelig og et viktig folkehelseproblem. Samtidig er det et mål å bygge tettere. Hvordan kan vi bygge tett uten at det går ut over folks helse?

I Norge bor 40 prosent av oss i et støyutsatt område. 200 000 personer opplever forstyrret nattesøvn. Dårlig kvalitet på søvnen er den viktigste årsaken til helseskade ved støy. Søvnmangel gir psykisk stress samt smerter og spenninger i muskulaturen. Over tid er det risiko for å utvikle angst og depresjon. Forskning antyder også en sammenheng med utvikling av diabetes, overvekt og hjerte- og karsykdom.

LES OGSÅ: Midtbyen burde bli mer som et shoppingsenter

Det er et nasjonalt mål at støyplagen skal reduseres innen 2020. I den nasjonale handlingsplanen mot støy står det at antallet svært støyutsatte personer skal reduseres med 30 prosent innen 2020. Til tross for dette målet viser tall fra Miljødirektoratet at antallet personer som er utsatt for støy har økt med 60 prosent siden 1999. Hvorfor greier vi ikke å beskytte folk bedre mot støy? Forklaringen er sammensatt. Det er dyrt å skjerme boliger som allerede er utsatt for støy. Bare i Trondheim brukte Miljøpakken i 2016 rundt 40 millioner kroner på slik støyskjerming. Målet er å gi bedre bokvalitet. Det er imidlertid bedre å forebygge støyplager enn å løpe etter med avbøtende tiltak.

HER ER: Akebakkene i Trondheim

I Trondheim kan det bygges 70 000 boliger innenfor dagens bystruktur. Det viser en kartlegging utført av Trondheim kommune i 2012. Byen skal ikke bli større, det betyr at vi må bygge tettere. Fortetting er et godt tiltak for å spare dyrka mark og naturområder. Flere boliger på et mindre areal gir kortere avstander og dermed redusert behov for å kjøre bil. Vi må bygge nye boliger nært sentrumsfunksjoner og kollektivakser. Med andre ord: Vi skal bygge i trafikkerte områder med mye støy.

LES OGSÅ: De vil ta parkene fra oss

Det er mulig å fortette uten at det går på bekostning av bokvalitet og helse. Det krever god planlegging. Presset på arealer er størst i trondheimsområdet. Fylkesmannen er støymyndighet. Vi har en god dialog med både Trondheim kommune og Statens vegvesen, samt med utbyggerne og deres rådgivere. Gjennom dialogen skapes en felles forståelse av utfordringene med støy. Sammen prøver vi å finne ut hvordan byen kan fortettes uten at nye boliger blir utsatt for helseskadelig støy, og vi opplever at utviklingen går i riktig retning.

Samtidig er det krevende å finne gode løsninger i en del av områdene som nå bygges ut. Støyplager kan ofte forebygges ved riktig plassering av bebyggelsen på tomten, ved gode planløsninger og støydempende tiltak. Noen ganger må likevel antallet boliger i nye prosjekter reduseres for å sikre god nok bokvalitet. Dette har konsekvenser for både lønnsomheten ved utbygging og for målet om fortetting, men vil gavne de som skal bo der. Jo mer vi fortetter, jo viktigere blir det å ivareta bokvalitet og helse.

LES OGSÅ: Et firma som driver med popmusikk og arrangementer fikk brått en idé om å bygge et nytt hovedkvarter. Det var bare det at et slikt hus ville de gjerne bygge midt i Dokkparken!

Helseforskjellene øker i Norge. Den enkeltes helse er blant annet avhengig av inntekt og utdanning. Boliger som er utsatt for støy er mindre attraktive. Vi kan i fremtiden oppleve at boligmarkedet i større grad enn nå vil straffe boliger utsatt for støy, slik at prisene blir lavere. Dette kan føre til at de med lav inntekt, vanskelige livsvilkår og som fra før har dårlig helse, må bo i boligene med mest støy. Vi må derfor sikre boliger som fremmer god helse og ikke bidrar til å øke helseforskjellene i befolkningen. Knapphet på arealer skaper press. Ikke bare på støygrensene, men også på andre mål på god bokvalitet som luftkvalitet, tilgang til grøntarealer og sollys. Det er mulig å sikre høy arealutnyttelse og samtidig sørge for at nye boliger får akseptable støyforhold og at beboerne får tilgang til stille uteområder. I en støyende by er det viktig å sikre lommer med stillhet nært boligene. Vi må lage boligområder som er gode å leve i. Da må vi fokusere like mye på kvalitet som på kvantitet.

Balansert ventilasjon og andre tekniske løsninger kan sikre et godt inneklima, men det erstatter ikke alle kvalitetene ved å kunne åpne et eller flere vinduer mot en stille side. Det øker bokvaliteten å kunne høre stillhet og fuglekvitter når du stikker hodet ut av vinduet. Frisk luft som strømmer inn i rommet fra et åpent vindu bør også være mulig i alle nye boliger. For å få til det, må boligen ha minst en stille fasade uten dårlig luftkvalitet. Det sier også de sentrale retningslinjene. Hvilke boliger skal vi tilby byens befolkning? Fylkesmannen, Trondheim kommune og Statens vegvesen får klager fra folk som har flyttet inn i sin nybygde bolig og som opplever at støy forringer bokvaliteten. Noen har kjøpt en bolig med veranda eller uteområde, men innser så at de ikke kan være ute grunnet støy. Andre opplever at vinduene ikke kan åpnes fordi støy og støv fra vegtrafikken plager dem. Da er det i ettertid lett å si at planleggingen har vært for dårlig.

Når vi ser at det ikke er mulig å sikre god nok kvalitet på boligområdene, må vi kanskje innse at noen områder ikke er egnet til boligbygging. Det er behov for både kontorer, butikker og annen næringsvirksomhet i nye boligområder. Ulik bruk av bebyggelsen gir variasjon og kan være en berikelse for et utbygg-ingsområde. Vi må tørre å utfordre de tradisjonelle måtene å bygge by på når vi skal bygge stadig tettere. Helsen til byens befolkning må likevel være det viktigste i planleggingen. Fylkesmannen vil også i fremtiden arbeide for å sikre at boligene som bygges har gode støyforhold og god bokvalitet.