Fylkespolitikerne fraskriver seg ansvaret i Beitstadsund-saken. Nok en gang er argumentene syltynne.
Trøndelag fylkeskommune har sagt ja til å inkludere det kinesiske selskapet Sichuan Road and Bridge Group (SRBG) i anbudsrunden om Beitstadsundbrua mellom Steinkjer og Verran. Det skjer etter en pinlig retrett fra fylkesrådet i Nord-Trøndelag, som forsøkte å utelukke selskapet fra anbudet uten klare grunner. Påstander om at avgjørelsen var prinsipiell, fikk aldri kjøtt på beina. Da SRBG truet med å saksøke fylkeskommunen for ulovlig boikott, ble saken utsatt. Den som forventet litt selvransakelse fra politikernes side etter fadesen, venter forgjeves.
Skandaløst dårlig håndtering
Viljen til ansvarsfraskrivelse er det lite å si på. Skal man tro fylkespolitikerne, ligger skylden for den skandaløse håndteringen av anbudet alle andre steder enn hos dem selv. I stedet ligger den hos regjeringen, som ikke har innført nasjonale retningslinjer, den ligger hos Statens Vegvesen, og den ligger hos statsminister Erna Solberg, som angivelig driver «brubygging» til Kina.
Tommy Reinås (MDG) kaller saken en «Erna-floke» og kritiserer Statens Vegvesen for å være «klønete». Begge deler faller på sin egen urimelighet. Det som ser ut til å ha skjedd, er at anbudet har blitt lyst ut globalt. Deretter har fylkespolitikerne blitt forferdet når et kinesisk selskap har forsøkt seg. At Erna Solberg skal ha et ansvar for dét, er så absurd at det er vanskelig å ta alvorlig.
At Vegvesenet har opptrådt klønete, er det enda mindre hold i. Også her er det fylkeskommunen som står for flokene. I oktober sa Tomas Iver Hallem (Sp) at Statens Vegvesen hadde sendt et brev der de spurte om SRBG skulle vurderes i anbudsrunden. Ifølge Jo Bernt Brøndstad i Statens Vegvesen, derimot, var det fylkeskommunen som ba Vegvesenet om å utrede hvorvidt fylkeskommunen var forpliktet til å akseptere et anbud fra et kinesisk selskap.
LES KOMMENTAREN: Gåten i Beitstadsundet
Også norsk næringspolitikk får passet sitt påskrevet, blant annet av May Britt Lagesen (Ap). «Er det slik vi skal drive norsk handels- og næringspolitikk?», spør hun i Trønder-Avisa, og sikter til at det kinesiske selskapet CCCC i september var på informasjonsmøter med Statens Vegvesen. CCCC er interessert i Sotrasambandet, et offentlig-privat prosjekt på nærmere ti milliarder, og vil vite hvordan de kan bli med i konkurransen. Svaret er selvsagt ja. Hvis Norge er interessert i å invitere et annet land inn i vårt eget marked, er det naturlig at vi opplyser selskaper derfra om hvordan det norske markedet fungerer.
Merkelig nok hevder Lagesen at «alle rundt bordet» er opptatt av at Norge har et normalt forhold til Kina. Å ha et normalt forhold til Kina samtidig som man utestenger dem fra norske markeder, er urealistisk. Så enkelt er det ikke å få i pose og sekk.
Metrobuss for alle penga?
Det er ubegripelig at fylkespolitikerne ikke har lært av de forrige rundene i denne saken. Gang på gang har det vist seg at argumentasjonen deres har alvorlige brister. At de nå leverer like spinkle begrunnelser for å slippe å ta ansvar for sin egen dårlige håndtering, er hinsides fatteevne. Graver de seg dypere ned nå, havner de i Kina. Der får de neppe en gjestfri mottakelse.