Skal du henge med i Kystad-saken, må du vite hva påvirkningshandel er.

Adresseavisens forside torsdag 9. mars. Foto: faksimile

Kystadsaken er blitt mat for jurister. Spørsmålet er om den omstridte avtalen er moralsk helt grei, om den er moralsk forkastelig, eller om den også er straffbar. Påtalemyndigheten har saken til vurdering. Kommuneadvokaten i Trondheim har i en betenkning antydet at det ikke kan utelukkes at det som har skjedd, kan være straffbart.

Om en eller flere kan stilles strafferettslig til ansvar i Kystad-saken, er avhengig av en lovbestemmelse som er lite brukt, straffelovens paragraf 389 om påvirkningshandel. Bestemmelsen kom inn i loven i 2003 og hadde frem til oktober 2015 benevnelsen paragraf 276c. Dette er ordlyden i bestemmelsen, som regnes som en av straffelovens korrupsjonsregler: «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ... for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag, ... »

Hva skjuler seg bak lovens snirklete jusspråk? For at noen skal bli dømt, er det nok at noen mottar, krever eller aksepterer en utilbørlig fordel for å påvirke, eller at noen tilbyr en utilbørlig fordel for å påvirke. Det er ikke et vilkår for straff at noen er blitt påvirket.

Et sentralt moment for straffespørsmålet, er vurderingen av om det foreligger en «utilbørlig fordel». Dette er en såkalt rettslig standard som må avgjøres konkret. I Kystad-saken er det til nå bare én kjent rettslig vurdering av dette spørsmålet. Det er i kommuneadvokatens betenkning som ble offentliggjort fredag. Her skriver kommuneadvokaten følgende: «Rune Olsøs posisjon, som en folkevalgt og dessuten svært sentral politiker i det største partiet i Trondheim, og størrelsen på vederlaget, taler etter vårt syn for at fordelen kan anses som utilbørlig.»

Korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven ble skjerpet i 2003. Rglene om påvirkningshandel kom inn i loven på det tidspunktet. Bestemmelsene om korrupsjon i dagens straffelov er i stor grad basert på den forrige straffeloven, det vil si reglene fra 2003. Det finnes ikke rettspraksis for grensen mellom straffbar og ikke straffbar påvirkningshandel. Det som står i lovforarbeidene vil derfor være viktig. De viktigste av lovens forarbeider finner vi i to dokumenter fra 2002: Det ene er odelstingsproposisjon 78 (2002–2003), som er regjeringens lovforslag til Stortinget. Det andre er innstillingen fra Straffelovrådet, som besto av juridisk ekspertise, NOU 2002: 02.

Lovforarbeidene beskriver eksempler på straffbare handlinger og drøfter inngående grensen mellom straffbar korrupsjon eller påvirkningshandel, og påvirkning som ikke er straffbar. Et av eksemplene som brukes er en kommunestyrerepresentant som tar seg betalt for å påvirke andre representanter. I lovforarbeidene brukes det mye plass på å vurdere hva som kan være straffbar, utilbørlig påvirkning. I forarbeidene heter det blant annet: «Ved vurderingen av hva som er «utilbørlig», må det foretas en totalvurdering av situasjonen, hvor en rekke momenter vil spille inn, slik som formålet med ytelsen, ytelsens art og verdi, hvilken grad av åpenhet som foreligger, hvilket regelsett som eksisterer i bedriften eller bransjen, ...» Graden av åpenhet skal altså tas med i vurderingen av utilbørlighet.

Kommuneadvokaten setter spørsmålet om åpenhet i sammenheng med grensen mellom straffbar påvirkningshandel og lovlig lobbyvirksomhet: «All den stund beslutningstakeren ikke har vært kjent med Olsøs oppdrag, vil Olsø ikke kunne påberope seg å være en profesjonell lobbyist. Med sin posisjon som politiker vil han upåfallende kunne argumentere i tråd med sitt betalte oppdrag, og etter lovforarbeidene er det særlig denne type aktivitet straffebestemmelsen om påvirkningshandel er ment å beskytte mot.» Rune Olsø har understreket at han ikke har gjennomført møter med politikerkolleger om Kystad.

Korrupsjonsbestemmelsene er strenge. Når straffesaker om korrupsjon ofte fører til frifinnelse, skyldes det dels tvil om bevisene, det vil si faktum i saken, og dels at jusen tolkes ulikt.

Kystad Det er denne eiendommen på Byåsen i Trondheim Staurs Rune Olsø skulle bistå med å få regulert til boligområde. Foto: Håvard Jensen, Håvard Haugseth Jensen