Det skjedde i de dager at det utgikk befaling fra keiseren om at hele verden skulle innskrives i manntall, og deretter holde seg der de var innskrevet.
Landshøvdingene var enige i dette, men én landshøvding var tydeligere enn de andre, slik at det aldri var tvil om hva hun mente. Hun bar Kvitekrists kors, og hyllet visjonsfariseerne; de som stjal fra de fattige og beriket seg selv. De andre landshøvdingene holdt tann for tunge, nok for at ingen skulle forstå hva de egentlig mente. Og de brant røkelse, slik at de luktet godt, men røyken gjorde det også vanskelig å få øye på dem.
De skriftlærde satt alene i templene sine med knepte nebb. Landshøvdingen med korset hadde sagt de skulle studere skriften og snakke bare om den, og ikke om humanitet og rettferdighet, for det var politikk, og slikt er det bare landshøvdinger som har greie på. Men de tenkte «det er jo snart jul, da ser vi i hvert fall folk.»
Les også: I dag er jeg bare sjokkert, kvalm, skamfull og sorgtung
Ikke alle fulgte keiserens befaling. Noen var fattige og sultne, andre ble bombet og torturert, og valgte derfor å bryte befalingen. De dro ikke til Davids by Betlehem, som var stengt for dem, men ville nordover, der det var sagt å være trygt. En del prøvde å ta seg fram over en stor sjø. Men det viste seg at de ikke kunne gå på vannet, slik Kvitekrist hadde gjort; derfor druknet mange. Dette syntes landshøvdingene var trist, men det ble også sagt at de kunne takke seg selv.
Noen barn kom likevel fram. Høyt sa enkelte, men ikke landshøvdingene og ikke de skriftlærde: «La de små barna komme til oss og hindre dem ikke.» Og de sa «De som hører på oss, skal bo trygt og leve i fred uten frykt for noe vondt.» Og de spurte: «Vil dere ta imot disse barna, og gjennom liv og eksempel gi dem mulighet til å leve og vokse i vårt velferdssamfunn?» Til det svarte mange ja, og sa at vi skal jo elske vår neste som oss selv. Men noen sa at disse barna ikke er vår neste, de er de andre, og at dette var et godhetstyranni.
Opptatt av debatt? Les: Det blir vel dyrt nok om ikke ytterligere 100 millioner skal svis av til midtstilte felt
Og landshøvdingene måtte si: «Frykt ikke! Vi kommer til dere med bud om en stor glede.» Barna ble lykkelige da de hørte dette. De lærte seg språket og skikken dit de var kommet, og de gikk i skole og de fikk venner.
Men det viste seg at landshøvdingene hadde talt med to tunger. Det var, sa de nå, barn vi lovte å ta oss av, og som skulle bo trygt og leve i fred uten frykt for noe vondt. Nå, når disse barna er voksne, er det ikke lenger noen grunn til å gi dem plass i herberget. Da ble barna redde, og mange flyktet på nytt. For de var jo barn.
Noen likte ikke det landshøvdingene sa. Dette er ikke humant, sa de, og gikk i gatene med fakler og ba landshøvdingene ombestemme seg. «Velsignet er minnet om den rettferdige, og dette er ikke rettferdig», sa de til landshøvdingene, og «Gi ikke slipp på barmhjertighet og sannhet! Bind dem rundt din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle!»
Mer debatt: Våre barns framtid ofres for en kortsiktig politisk seier og Rema's bunnlinje
Andre mente dette var naivt. Hvis vi ikke sender disse attenåringene tilbake til ufred og frykt, vil vårt land oversvømmes av andre barn som blir voksne, og de er egentlig onde og kriminelle og vil bare ha sugerør inn i velferdsstaten vår, og slik kan vi ikke ha det. «Det som hender med dem, skal være advarende eksempler», sa de. Til det svarte de andre: «Tenk ikke ut noe ondt mot din neste, han som bor hos deg for trygghetens skyld.»
Landshøvdingene lyttet motvillig til alt dette. Vel sier Salomos ordspråk at «tomt snakk gir bare tap», men det heter også at «alle er venner med den som er raus.» Og de undret seg; hvordan kan vi virke rause, og samtidig ikke bli avslørt på at vi egentlig bare farer med tomt prat? Hvordan kan vi synes å ombestemme oss uten egentlig å ombestemme oss?
De grublet lenge på dette, men fant en løsning: «Vi bør se på dette på nytt!», sa de, og pustet lettet ut. Da ble de humane glade og slukket faklene, og også de andre trodde landshøvdingene hadde endret syn. Og de skriftlærde fortsatte å snakke om skriften.
Men noen gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det.
Og det ble Black Friday og det ble jul …
permitor@hotmail.com
Hør våre kommentatorer og gjest Erling Moe snakke om Venstre-bråk, sykkelbråk og Nobel-bråk
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter