Elevundersøkelsen viser at mobbing i skolen øker. De nasjonale tallene er nokså lik tallene i Trøndelag. Det er bekymringsfullt, men spørsmålet nå er, hva gjør vi med det?
Økningen nasjonalt er på omtrent to prosentpoeng fra i fjor. Blant de yngste som gjennomfører undersøkelsen, som er 5. trinn, er det 11,4 prosent som svarer at de «er blitt mobbet av de andre elevene på skolen de siste månedene». Dette utgjør nesten 8000 elever. I snitt er dette en til to elever i hver klasse. Hvis vi setter disse tallene i sammenheng med de voldsomme konsekvensene mobbing kan få, så skjønner vi at slik kan vi ikke ha det i skolen.
«Å være normal er et bitte lite nåløye ingen kommer gjennom»
Vi skal ikke glemme at de aller fleste barna har det fint i skolen. Det forebyggende miljøarbeidet har en framtredende plass i skolens virksomhet mange steder. Og heldigvis er det mange mobbesaker som løses relativt fort, fordi de voksne rundt gjør en god jobb sammen.
Det er fristende å lete etter forklaringer på hvorfor mobbingen øker. Vi har hatt en pandemi over nokså lang tid, og en streik som rammet enkelte kommuner hardt. Det har fratatt elevene muligheten til å trene på det sosiale samspillet. Tidvis har barn og unge vært avskåret fra fritidsaktiviteter, og det har vært begrensninger på hvor mange som kan være sammen. I tillegg har den kollektive ansvarsfølelsen i foreldregruppa blitt svekket. Foreldremøter på skjerm bygger ikke samhold på samme måte som fysiske møter.
Elevundersøkelsen gjennomføres en gang i året. Når vi vet at mange mobbesaker løses nokså fort, fanger vi kanskje ikke opp alle elever som har opplevd mobbing. Det som ikke passer inn i «de siste månedene» blir ikke med i statistikken. Særlig enkelte av de eldste elevene, opplever mest mobbing utenfor skolen. Dette skaper frykt i skoletiden, men er ikke relevant for et spørsmål som presiserer - «mobbing på skolen». Hvor mange mobbeutsatte skolevegrere har svart på Elevundersøkelsen?
Slik kan vi fortsette å «synse». Hvis vi skal ta elevenes stemme på alvor bør vi heller sette av tid til de gode analysene. Her er flere interessante tendenser som er verdt å reflektere over.
Hvorfor er digital mobbing så høy på 5. trinn, når 10-åringer egentlig ikke har lov til å være på Snapchat? Hvor skjer mobbingen? Elevene kan krysse av for flere arenaer. Antall arenaer stiger og har en topp rundt 10. trinn. Konsekvensene mobbingen har på de utsatte stiger i takt med dette.
«Hatefulle ytringer gjør at noen stemmer ikke blir hørt»
På 5. trinn oppgir 78 prosent at mobbingen skjer i skolegården. På høyere trinn viser svarene at det foregår like mye i klasserommet. Slike tendenser kan være nyttig for oss voksne når vi skal planlegge hvor vi skal sette inn støtet for å hjelpe flest mulig. Tallene er tilgjengelig ned på skolenivå. Hva er viktigst hos oss? Skal vi sette inn flere ansatte med gule vester i skolegården? Eller skal vi konsentrere oss om å bli bedre på å stoppe «blikking» og negative kommentarer i klasserommet?
Nesten fire prosent av elevene på 7. trinn meldte at de har opplevd nettmobbing. Dette er ungdommer som sjelden ber voksne om hjelp. Begrensninger rettet mot bruk er vanskelig. Derfor må voksenstøtte styrkes, spesielt hos de yngste. Dette gjør vi best gjennom å vise oppriktig interesse for de unges digitale liv.
Alt er ikke helsvart! Let etter både positive og negative tendenser i Elevundersøkelsen. Verktøyet for forbedring er i tallmaterialet, men det krever involvering av foreldre og alle andre som kan påvirke barnas miljø. Og ikke minst de unge selv. Husk å drøfte de vanskelige spørsmålene. Hvorfor er det så mange ungdomsskoleelever som opplever å bli mobbet av voksne?
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
«Krigen i Ukraina har blitt en trend på Tiktok»
«Spiseforstyrrelser er først og fremst en psykisk lidelse, ikke et tannhelseproblem»