Siv Sandvik Politisk redaktør

Denne uka ble jeg minnet på hvorfor jeg unngår å ta buss i Trondheim.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

– Kor f**n ska æ fløtt mæ da? Den sjarmerende ungdommen med den store sekken ante ikke svaret, og ble derfor stående foran bussdøra. Stående ble alle passasjerene bak ham også, så ingen av dem som hadde stilt seg opp for å komme seg av den stappfulle bussen, fikk gå av på stoppet sitt.

Jeg mumlet noe de fleste kollektivbrukere i de fleste byer av en viss størrelse vet: At når det er fullt på bussen og folk bak deg skal av, så går du selv ut, stiller deg på siden av døra og slipper dem forbi før du selv går på igjen.

Men det er det overraskende få i denne byen som har fått med seg. Akkurat som at overraskende få har fått med seg prinsippet om at det er lurt at folk som skal av bussen, gjør nettopp det, før andre går på. Her er det tydeligvis nødvendig å nevne at for at det skal skje, må de som skal på bussen ikke stille seg opp i en halvsirkelformet mur foran bussdørene. Mange later også som om høygravide kvinner, voksne som bærer småbarn og eldre med ustø gange er usynlige. Eller de mener at de ikke trenger å sitte. Begge deler er ganske dårlig stil.

Dårlig stil, eller dårlig kollektivetikette, er overraskende utbredt i denne byen. Nei da, ikke alle er slik. Men det er mange nok til at det å ta bussen i Trondheim er mye mer utrivelig enn å ta kollektivtransport i for eksempel Oslo. Kanskje har de mer trening, der i hovedstaden. For ellers er jo vi trondhjemmere ganske trivelige, høflige folk. Bare ikke på bussen, av en eller annen grunn. Der er det som om alle leker «jeg går rett fram samme hva jeg støter på».

Kanskje bør vi få opp noen Oslo-folk som kan holde kurs for oss. Eller vi kan sende trondhjemmere på studietur dit. Eller AtB må finne fram de plakatene de har brukt før, der de forsøkte å oppdra oss.

Det er ikke dyre billetter eller få avganger som gjør at jeg kvier meg for å ta bussen i rushtrafikken. Det er mine egne byborgere.