Turstien fra Granåsen til Rønningen gård har lenge vært i en elendig forfatning, og nå på høsten er den nesten uframkommelig flere steder. En ting er at dette gir en svært negativ opplevelse for turgåere som forsøker å ta seg fram i gjørmehavet. Langt verre er det at terrenget utsettes for stor slitasje ved at folk forsøker å gå utenom stien i de mange partiene som er oversvømte eller svært oppgåtte. Dette gjør at turtraseen stadig utvides med store ødeleggelser av naturen som resultat.
Ønsket om å ta vare på naturen og tilrettelegging for friluftsliv er to sider av samme sak. Bymarka skal være åpen for alle, men inngrep som gjøres må være forholdsmessige. Det betyr at nytteverdien av tiltakene må overstige de negative konsekvensene dette har for naturen. Respekt og omtanke for naturen må alltid ligge i bunnen for bruk og forvaltning av byens markaområder.
I praksis betyr dette at turstier som har stor ferdsel må tilrettelegges slik at terrenget tåler belastningen. Stier som brukes mindre trenger få eller ingen tiltak. Oppgraderingen av Storheiastien er et godt eksempel på en vellykket og godt dimensjonert tilrettelegging. Her fortjener Trondheim Bydrift ros for den flotte jobben som er gjort for å sikre folk gode turopplevelser og samtidig forebygge slitasje på terrenget.
På Rønningen gård forsøker Trondhjems Turistforening å drive det tradisjonsrike serveringsstedet og utvikle området rundt gården til en arena for friluftsliv. Det er jammen ikke enkelt når hovedproduktet; turopplevelsen, ikke holder mål. Det er et stort dilemma at man trenger mange gjester for å drive stedet lønnsomt, samtidig som ferdsel på den ubrukelige turstien påfører naturen stor skade.
I Granåsen er man nå i full gang med å bygge ut skianlegget som skal stå klart til Ski-VM i 2025. Siden Granåsen også er en viktig innfallsport til marka, burde det være naturlig å innlemme tilrettelegging for tur og friluftsliv i planene for området. Slik det er nå mangler det for eksempel tydelig skilting som viser hvor turen til Rønningen gård starter. I virvaret av skiløype-traseer må man være godt kjent for å finne fram fra parkeringsplassen.
Jeg vil oppfordre politikere og andre med hjerte for Bymarka til å gå turen fra Granåsen mot Rønningen gård for å oppleve elendigheten ved selvsyn. Jeg tror mange vil bli sjokkerte. Dette er i særklasse den turstien i Bymarka som er i dårligst forfatning av alle traseer med tilsvarende ferdselsvolum. Den bør komme øverst på lista over stier som trenger oppgradering, og det haster med skadeavgrensende tiltak.
For sånn kan vi virkelig ikke tillate oss å behandle naturen i vårt enestående nærturområde.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Grov naturødeleggelse i skogen
Brukerrom i rådhuset?