Jeg vil at du skal se for deg at alle aktiviteter går på bekostning av å gå på do. Å gå på kino, dra på kjøpesenteret, dra på konsert, dra på kafé, dra på markahytte, øl med venner, eller hva enn annet man har lyst til. Å gjøre noe av dette ville også innebære å sitte i sin egen avføring. For det er faktisk slik hverdagen er for flere enn vi kan tenke oss. I 2022 leste vi flere saker fra foreldre som ville ha krav om stellebord på offentlige toaletter i Norge. Dette fordi det er nedverdigende for barna å ligge på gulvet. Dette er jeg helt enig i, men jeg reagerer på at det ikke nevnes hvor nedverdigende dette er for de med ulike funksjonsnedsettelser, rullestolbrukere og andre som er avhengig av stellebord.
Fylla har ikke alltid skylda
Trondheim er en by med uendelig av kulturopplevelser og aktiviteter, men de aller fleste er dessverre ekskluderende for mange. Mange som sitter i rullestol er også avhengig av stellebord på toalettet. I samtale med pårørende til et barn avhengig av disse fasilitetene kom det frem at hun kun visste om fire steder i Trondheim hun og barnet kunne dra. Kvinne-barn senteret på St Olavs, Pirbadet, Paraidrettsenteret på Ranheim, og hovedbiblioteket i Midtbyen. Tenk deg om dette var alle stedene i Trondheim du kunne dratt? Eller om ditt barn på 16 år alltid måtte bli hjemme når vennegjengen dro på shopping, kino, konserter og lignende? Ville du selv valgt å bli lagt ned i gresset halvveis bak en busk for å bli skiftet bleie på?
Man kan argumentere med at dette er dyre tiltak for få personer, – og det vil alltid være behov for å gjøre en avveining av kost/nytte. Men skal kost gå først hver gang?
Marianne: -Det vanskeligste og mest personlige jeg har skrevet
Ensomhet og manglende sosiale nettverk er en risikofaktor for både fysisk og psykisk helse som igjen blir en økonomisk utgift. Hvor mange ganger kan du dra med vennegjengen på Pirbadet før de blir lei? Hvorfor setter ikke kommunen krav til nye offentlige bygg om at det skal være inkludere for de med funksjonsnedsettelse? Eller setter opp støtteordninger til steder som vil ordne dette slik at alle kan være velkomne? Det er vanskelig å inkludere alle. I en ideell verden ville man hatt både løftemuligheter (takheis/personløfter), hev/senk og lignende. Men i tiden frem til man kommer dit, skal man da ekskludere alle, eller skal man i det minste gjøre det man kan? Noen er faktisk kun avhengig av to bukker og en stor plate til man får til en permanent løsning. Kommunen har et ansvar om å inkludere så mange som mulig. I den store gruppen av de som sitter i rullestol er ikke det realiteten. Trondheim kommune bør legge en plan for tilgjengelighet, å ta ansvar for at nye offentlige steder i byen har funksjonelle stellebord. La oss jobbe sammen for å gjøre Trondheim til en by som er inkluderende og tilgjengelig for alle.
Før du skroller videre ønsker jeg at du leser starten igjen. At du ser for deg hvordan dagen din, dagen til familien din, ville vært om dette var din situasjon. Jeg håper du blir like sint som jeg er.
For de som er foreldre til barn og ungdom (og etter hvert voksne) med store funksjonsvariasjoner har nok utfordringer og kamper i hverdagen om de ikke må streve med dette også.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Når alle skal tilfredsstilles, treffer du ingen