Bystyret skal denne uka behandle en sak som handler om å styrke matutdeling og redusere matsvinn i Trondheim. I saken uttrykker bystyret bekymring for det økende behovet for matutdeling i kommunen. Matutdeling er en fin måte å minke matsvinnet på, men fattigdom må bekjempes gjennom omfordeling og gode stabile velferdsordninger

Jeg har vært fotograf hos Matsentralen de siste ukene, og har møtt og snakket med mange av hjelperne som henter mat der, og som deler ut til de som trenger det. Det er skremmende å høre om hvor raskt behovet for hjelp til å få nok mat har økt. Ikke bare siden februar, men også utover høsten.

Alle vet at prisene har steget, og når støtteordningene til de som har minst ikke øker i samme takt, blir det et økende problem. Matsentralen kobler to behov: Den tar unna en del av det enorme matsvinnet, og den hjelper med omfordeling av mat til de som ellers ikke ville fått nok. Men økt matutdeling kan ikke være løsningen for å bekjempe fattigdom. Vi kan ikke være stolte av et samfunn der matkøene øker.

Innleggsforfatteren tar opp fattigdom i bystyremøte denne uka. Foto: Christine Schefte

Fattigdom må bekjempes, ikke bare symptombehandles. Lavinntektsfamilier vil vi alltid ha på grunn av at definisjonen på lavinntekt er regnet ut fra medianinntekter. Men at antallet øker raskt, er en utvikling vi ikke kan stå inne for. Og at antallet fattige familier, og barn har økt, kan vi ikke bare se på med triste øyne.

Når jeg forteller venner og bekjente om hvor mye jeg lærer i fotoprosjektet mitt, får jeg høre at det er jo ikke nødvendig å dele ut mat, for i Norge får alle det de trenger fra staten. Det stemmer tydeligvis ikke. Denne typen svar viser at vi lever i ulike virkeligheter. Vi forstår ikke hvordan det er å ha så lite, uten å ha vært i en sånn situasjon selv. Vi vet ikke hvem det gjelder, for de vil ikke at vi skal se på dem med triste øyne.

Ingunn Moe synes det er skremmende å høre om hvor raskt behovet for hjelp til å få nok mat har økt. Foto: Ingunn Moe

Da jeg var innom Dagsverket Stavne som en del av prosjektet mitt, snakket jeg med ei som med en liten latter sa at hun har 150 kroner i minus på konto, men hun er ikke av de som har dårligst råd. De andre gikk ut av rommet, de ville ikke at en fotograf skal vite hvem de er. Det er et stort stigma å være fattig i dag. Frivillighetssentralen på Nardo, bydelen der jeg bor, var innom Matsentralen og hentet mat til flere familier. Det var helt uaktuelt for ham at jeg kunne være med og hilse på noen av dem han skulle besøke senere på dagen. De vil ikke at det skal ryktes at de ikke klarer seg selv. På Nardo, her som vi tror at alle har det ganske greit.

Matsentralen alene kan ikke løse fattigdom, men gjør en viktig innsats. Foto: Ingunn Moen

Matsvinn er et stort problem, og det er uvurderlig hjelp til de som trenger det at Matsentralen og de mange frivillige kan hjelpe til med å omdistribuere. Men vi og bystyret må huske alvoret i også når behandling av denne saken er over og livet går videre. Fattigdom løses ikke med matutdeling, men det trengs flere midler til både Matsentralen og til de frivillige organisasjonene sånn at de slipper å bli satt opp mot hverandre i konkurransen om støtte. Vi må sammen lete etter hjelp på kort sikt, og vi må jobbe systematisk med universelle ordninger som forebygging mot at flere havner i fattigdom i fremtiden.

Hvordan opplever du høyere priser og økt rente? Har du måtte gjøre endringer i livet ditt? Blir adventstida og julefeiringa annerledes for deg og dine i år på grunn av økonomi? Hva mener du at politikerne bør gjøre? Vi vil gjerne høre fra dere. Skriv innlegg til debatt@adresseavisen.no

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe