Vi bør ikke lenger tillate inngrep i viktige naturområder. Dette er ett av tre hovedgrep i kommunedelplan for naturmangfold som nå ligger ute til høring. Kommunedirektørens planforslag viser hva som må til for å ivareta naturen i Trondheim fremover og er førende for hva som må gjøres de neste ti årene. Målet er at tapet av naturmangfoldet skal stanses.

Kristian Dahlberg Hauge og Hans Fredrik Kvitvang Foto: Adresseavisen / Trondheim kommune

Dette skal vi få til både ved å bevare eksisterende natur og restaurere det som er ødelagt. For å lykkes må hele samfunnet gi mer plass til naturen, noe som får betydning for hvordan byen utvikles fremover. Visjonen for planen er derfor «leveområder for alle arter». Bystyret i Trondheim erklærte allerede i 2019 at Trondheim kommune har en klimaog naturkrise. Selv om vi er en grønn by med mange naturverdier, har vi også mistet mye natur i takt med at byen har vokst.

Tap av leveområder er trukket fram som den største trusselen mot naturmangfold. Trondheim har vokst mye og kommer til å vokse videre fremover. Å forene framtidig byvekst med behov for nye arealer til boligformål og annet, og samtidig ivareta naturmangfoldet, krever modige valg og engasjerte innbyggere. For når presset på naturen øker, er det ikke lenger en selvfølge at Trondheim forblir en grønn by i fremtiden.

Men det er ikke for sent hvis vi tar vare på de områdene vi har og tar hensyn til naturverdiene slik at de ikke forringes. Dette gjelder også når det bygges nye turveier og snarveier for å gjøre det lettere å komme til de grønne områdene.

Hvordan sikre naturen i fremtiden? Et eksempel på et svært viktig naturområde er Nidelva med sidevassdragene. Dette er et kjerneområde for biologisk mangfold i kjernen av byen som har stor variasjon i plante- og dyreliv. Det er viktig å ha områder også bynært som skjermer og gir dyr pusterom fra folk, slik kantsonene rundt Nidelva gjør.

Gjennom kommunens vilt- og naturtypekartlegging har vi i dag god oversikt over hvilke områder som har stor verdi for naturmangfoldet. I sentrumsnære strøk vil slike grønne områder ha store gevinster både for folkehelse og naturmangfold. Men slike områder er under konstant press. Vi har et nasjonalt laksevassdrag som går tvers igjennom byen, og som også er et viktig tilholdssted for et mangfold av fugleliv og dyr. Betydningen av gjenværende natur blir stadig større, men vi må også tilbakeføre og restaurere natur, både for naturens egenverdi, og for at vi skal kunne dra nytte av alle tjenestene naturen gir oss; flomdemping, sykdomsregulering, naturopplevelser, matproduksjon og temperaturregulering.

Etter hvert som klimaendringene slår inn, blir naturbeskyttelse mer og mer viktig. Uten en selvregulerende og velfungerende natur vil vårt eget livsgrunnlag raskt bli truet. Når arter dør ut og naturmangfoldet blir mindre, blir naturen mindre motstandsdyktig mot miljø- og klimaendringer.

Intakte økosystemer regulerer skadedyr og sykdomsfremkallende organismer samtidig som det reduserer behovet for å bruke plantevernmidler. For å opprettholde et rikt naturmangfold er det derfor viktig å gi artene livsrom, det vil si plass til å ta i bruk nye områder, forflytte seg gjennom sammenhengende vegetasjonsbelter eller økologiske korridorer.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe