Bønder i Norge leverer verdens reneste melk, verdens reneste kjøtt, er i verdenstoppen på dyrehelse og de lager alt dette med halvparten av klimagassutslippene til andre land. Men når skal de bli satt pris på? Når skal de få betalt for arbeidet?

Til årets jordbruksoppgjør leverte Bondelaget et krav til staten på 6,9 milliarder, for fortsatt matproduksjon i Norge. Staten leverte et motkrav på litt under halvparten. Dette utgjør 40 000 per årsverk, men da er bonden fremdeles på fattigdomsgrensa.

Det skal satses på beredskap og selvberging sies det. Sist jeg sjekka så er fungerende matproduksjon over hele landet den fremste beredskap et land kan ha. Norge har en selvforsyning på mat på kun 40 prosent. Hva skal vi andre spise?

Det er bra beredskap å kjøpe inn jagerfly altså, men det hjelper ikke den dagen det ikke produseres mat i Norge og andre land ikke vil selge maten til oss lenger, samme hvor mye penger vi tilbyr dem. Da må vi brødfø egen befolkning. Landbruket og bønder i Norge har blitt tatt for gitt for lenge. Altfor lenge.

I mitt daglige virke er jeg daglig leder i Avløserlaget i Verdal kommune. I tillegg er jeg lokallagsleder i Beitstad Bondelag. Jeg merker stemninga i næringa veldig godt. På tvers av produksjoner, på tvers av kommunegrenser. Stemningen er rett og slett resignert. Nedtrykt. Folk orker ikke lenger holde frem lua i hånda engang. For vil ikke staten med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering satse på oss engang, hvem vil det da?

De fire første månedene i 2023 har vi i dette avløserlaget økt avløsning til sykmeldte bønder med over 20 prosent. Sykmeldingene har forskjellige årsaker. Men økningen er tydelig.

For noen uker siden ringte en kornbonde meg med følgende spørsmål: hvordan skal jeg få til å betale gjødselregninga mi? Tidligere i dag snakka jeg med en bonde som har melkekyr. Hun hadde dette spørsmålet: Hvordan kan jeg anbefale mi datter å ta over driften?

De (staten og Norges Bondelag) sitter nå i forhandlinger for å avgjøre satsningen på landbruket de neste årene. Summene de diskuterer er under halvparten av hva utgangspunktet for forhandlingene burde være.

Det er mennesker og dyr det er snakk om. Ikke tall på et papir. Det er korn og poteter som skal i jorda, sau som skal stelles, gris som skal få nytt rotemateriale, en bonde som skal klare å se kua si i øynene. Mennesker og dyr som sørger for mat til både deg og meg og våre barn. De er vårt lands fremste beredskap og fortjener langsiktig stabilitet og ro til å gjøre jobben sin.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.