«Det var flaut. Så jeg brukte penger likevel, penger jeg ikke hadde» skriver mor til en elev i trondheimsskolen.

Vi hadde for litt siden en solidaritetskveld på skolen, noe jeg husker som et vondt minne fra året før. I fjor var jeg rett og slett blakk, og hver krone var dyrebar. Så kvelden ble tøff.

Jeg hadde ikke råd til å bruke penger på skolearrangementet til barnet mitt! Det var flaut. Så jeg brukte penger likevel, penger jeg ikke hadde. Jeg hadde ikke hjerte til å si nei og gjøre det flaut for mitt barn.

Da vi gikk hjem var jeg knust, for jeg hadde brukt penger som jeg skule ha brukt på mat. Vi sultet ikke, men vi hadde ikke til noe ekstra, og for meg var dette ekstra.

Les også: Stenger noen «mobbeapper» fra kommunens nettverk

Kontaktet skolen

I år sitter jeg med en mye bedre økonomi, men det gjør kanskje ikke du? Så jeg bestemte meg for å ta grep, og være et solidarisk medmenneske og kontaktet skolen med følgende beskjed:

«Hei, jeg og flere andre foreldre har reagert litt på solidaritetskvelden. Det er et flott tiltak og barna har veldig godt av å lære solidaritet. Men det er veldig kostbart for foreldre og jeg har selv vært i den situasjonen at jeg slet med å ha råd til alt. For man må nesten kjøpe den fine kunsten til barna og alle får jo en brus eller kake, og så får jo alle være med på en aktivitet og vips så har vi betalt nesten 200 kr.

Da føler jeg det begynner å bli kjøpepress på solidaritetskvelden og min økonomi strekker ikke til, og jeg vet jeg ikke er den eneste. Så jeg håper dere kan vurdere å lage et arrangement hvor man kan være solidarisk uten at det må koste så mye og at det vises så veldig hvis du ikke har penger å bruke. Der barna er likestilt uansett økonomi. Skolen skal jo være et nøytralt miljø der alle har råd til å delta. Mvh. Foreldre».

Opptatt av debatt? Les: Jeg har vært på lekeland og restaurant, og er sjokkert over foreldres bruk av mobil når deres barn leker

Kjente tårene

Dette går jo sikkert bra, tenkte jeg, men svaret jeg fikk var alt annet enn forventet. Det var faktisk så tøft at jeg kjente tårene komme.

Og da spør jeg meg selv hvor er solidariteten?

Jeg ser på meg selv som en solidarisk person, jeg er Røde Kors-fadder, gir all panten min til Røde Kors, og jeg går for innsamlingsaksjonen hvert år.

Mer debatt? Les: Min oldefar ble gasset i hjel. Var han røyken i Auschwitz-drinken på nazifesten?

Usolidarisk svar

Men dette svaret var alt annet en solidarisk: «Hei. Solidaritetskvelden er et arrangement hvor vi opplever at elever og lærere er aktive og engasjerte. Tiltaket åpner skolen og gir mange ulike, flotte og morsomme opplevelser for små og store. Vi jobber med barnas empati, forståelse for at vi er heldige som bor i Norge og vise omsorg for andre. Det gir også veldig mening når vi samler inn penger som vil komme mennesker i andre og fattigere deler av verden til gode. Vi har forståelse for at enkelte foreldre med dårlig økonomi sliter med å få hverdagen til å gå rundt. Kommunen har ulike støtteordninger for dette. I de fleste tilfellene handler det om prioriteringer, og å bruke 50-200kr en gang i året for at barn som blir forfulgt, ikke har et hjem, legger seg sulten hver kveld og lever i konstant utrygghet for hva som kan skje både dag og natt, er noe som de fleste opplever som viktig og klarer å få til.

Du sier at det er flere foreldre som opplever dette. Vi ber om at de foreldrene som ikke har mulighet til dette tar kontakt med skolen så kan vi henvise videre til riktige støttefunksjoner. Å ha et arrangement, uten at det samles inn penger, vil ikke kunne hjelpe barn i Myanmar til å få en bedre hverdag. Vi vil derfor fortsette med å prøve å samle inn mest mulig penger, men det er ikke krav om å kjøpe noe som helst.»

Hør våre kommentatorer snakke om overgrep, krenkelser, Nobelkomiteen og valgundersøkelsen.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter