Jeg hadde ikke tatt det som en kompliment om en gjeng kolleger hadde sendt meg en sexmelding mens de koste seg på hyttetur.
Om det så bare var en pubertal spøk som en bekjent med dårlig impulskontroll hadde forfattet i fylla, hadde det ikke vært noe gøy. Men verre hadde det altså vært om jeg fikk en melding hvor mitt underliv var tema, fra en kollega som jeg visste var på helgetur sammen med flere mannlige kolleger.
Skikkelig trasig hadde det vært om jeg hadde følelsen av at disse kollegene ikke var spesielt begeistret for meg. Følelsen av at de syntes jeg var en brysom og humørløs kjerring. For hadde det enda vært sex avsenderen hadde vært ute etter, så hadde jeg med et skjevt smil kunne tatt det som en kompliment (selv om det ikke akkurat er en subtil måte å tilnærme seg kvinner på). Men når jeg opplever at det handler om alt annet enn det, er det bare ekkelt. Lyst til å dra på jobb på mandag? Ikke veldig. Hadde jeg stelt i stand bråk etterpå? Neppe. Å være bråkebøtte oppfattes som lite sjarmerende.
En NRK-dokumentar viser at frykten for å miste kontoret er sterk ved norske universiteter
Likevel er det med rette at Liv Signe Navarsete med all tydelighet – etter at saken smalt i mediene – sier at sånn oppførsel ikke er greit. Det var total mangel på takt og tone da en eller flere av de ti deltagerne på den famøse hytteturen på Storlien i 2016, sendte av gårde en sjikanerende grisemelding til partikollegaen Navarsete. Åtte av de ti har, eller har hatt, svært framtredende verv i Senterpartiet.
Alle bedyrer at de ikke har sendt noen melding. Det er grunn til å tro at mange av dem snakker sant, og jeg skjønner at hele greia er skikkelig ubehagelig for hele gjengen. Likevel, meldingen ble nå en gang sendt. Brøleren var et faktum. Hadde avsenderen (eventuelt avsenderne) vært litt proaktiv, innrømmet guttestreken og raskest mulig beklaget overfor Navarsete (og kompisene som han hadde satt i en knipe), hadde man unngått at saken ble en offentlig skittentøyvask.
Mange peker på at medienes interesse for saken nettopp har gjort vondt veldig mye verre. Sp's fylkesleder i Trøndelag, Gunn Iversen Stokke, er av dem som mener at tildragelsen er hausset opp og ikke fortjener vår oppmerksomhet. Så store oppslag om en sånn sak er et i-landsproblem, sier hun til Klassekampen. At saken nå er offentlig kjent, gjør det vanskeligere for den ansvarlige å stå fram, legger hun til.
Jeg skjønner hvor hun vil hen. Siden ingen meldte seg innen fristen onsdag og saken er politianmeldt, er det en svett affære å stå fram som en angrende synder. Men er det kun et i-landsproblem? Ikke i det hele tatt. Seksuell trakassering skjer over hele verden, og det er ikke greit uansett størrelsen på landets brutto nasjonalprodukt.
Problemet er at episoden i all hemmelighet har vært kjent internt i partiet, uten at man har funnet en løsning på gåten slik at Navarsete kunne fått en skikkelig beklagelse. I nesten to år har partiet hatt mulighet til å legge ballen død, men det ble dessverre aldri gjort. Det finnes mange større problemer her i verden, men det er ikke særlig tillitvekkende verken for velgere eller Sp-ere å ha kolleger som enten sender slike meldinger eller ikke snakker sant.
GIKK DU GLIPP AV DENNE? Umoralsk å sitte igjen i en sliten to-roms?
Sp-ordfører Mariann Skotte i Lesja er også en av dem som mener saken er sterkt overdrevet. På Facebook skriver hun at hun har mottatt verre meldinger enn det Navarsete fikk – uten å bråke av den grunn. Skotte ber damer skjerpe seg. Såpass må man bare tåle.
Det er ikke spesielt sexy å være en dame som tar til motmæle for åpent kamera. Å feie det under teppet er mer taktisk. Men hvis vi gjør det, går ikke verden framover. Det er jo ikke mottakeren som skal skjerpe seg, men avsenderen. Det var heller ikke Navarsete som gikk til media om dette. Det kunne hun ha gjort om hun tørstet etter hevn.
Såfremt det ikke var en hacker som ville lage leven den natta for snart to år siden, er det nok klokest at den eller de av hytteturistene som er skyldig(e), står fram og legger seg flat.