Skolens «annerledesdager» er ikke bortkastet læring.
Debatten om grunnskolens «annerledes dager» på slutten av skoleåret er i gang. VGs spaltist Sanna Sarromaa kalte dem «to uker med tull» og mener norsk skole er mer oppbevaring enn opplæring i slutten av juni. Utspillet fikk kraftig motbør. Vi er enige med kritikerne.
I løpet av pandemien har elevene i den norske grunnskolen mistet nesten to og et halvt år av faglig og sosial læring. Den gangen strakk lærerne seg langt for å lage gode læringsopplegg, på en helt ny digital læringsarena. De strekker seg langt også nå.
I Dagsnytt 18 mandag svarte Heidi Granberg, lærer i grunnskolen i Oslo, på Sarromaas utspill. Hun kjenner seg ikke igjen i kritikken: – Jeg synes at vi må stoppe opp og tenke på hva som er læring. Det er mer enn å sitte i et klasserom, sa hun. Granberg har gode poenger.
Skolens samfunnsoppdrag er ikke bare å terpe faglig kunnskap etter klassisk klasserommodell. Opplæringsloven slår fast at skolen også skal bidra til elevenes danningsprosess. Dannelse er et begrep som henger sammen med evnen til å forstå og tenke både kritisk og etisk. Kunnskaper og holdninger utvikles gjennom sosialt samspill. Ifølge Utdanningsdirektoratet viser forsking at det i tillegg har stor betydning for gode faglige resultater.
Skolen har ikke bare et skolefaglig ansvar, men et ansvar for at elevene utvikles sosialt og personlig.
Etter flere år med kohorter i grunnskolehverdagen er det viktig å la elevene delta aktivt i sosiale felleskap, sammen med klassen. Det er godt for klassemiljøet og det forebygger utenforskap.
Hver dag møter lærere et mangfold av elever i klasserommet. «Annerledesdagene» kan bidra til inspirasjon for elever som finner kreativitet og motivasjon på andre læringsarenaer enn i klasserommet.
Vi ønsker nettopp en relevant skole som lærer barna samarbeid og samspill. Hvis noen dager på tampen av skoleåret kan bidra til et godt klassemiljø, har det stor verdi. Det er del av dannelsen.