I disse tider får kommende studenter svar på hvor de skal tilbringe de neste årene i livet sitt. For mange studenter innebærer svaret på søknaden også at de for første gang skal bo helt alene i en helt ny by. Sammen med cirka 24 prosent av Norges befolkning, vil de aller fleste av de kommende studentene bo i en leid bolig. Her oppstår også problemene. Utleieloven er utdatert og dårlig, noe som fører til at mange av boligene som leies ut er av en ekstremt lav kvalitet. Heldigvis finnes det en løsning; en frivillig godkjenningsordning for utleiere.
Først må noe likevel oppklares. Problemet med dagens utleielov er ikke kravene som loven stiller. Utleieobjekter er i dag pålagt å gode rømningsveier, god brannsikkerhet og en generell grei standard. Som student er det likevel velkjent at mange utleieobjekter svikter på flere av disse kravene. Hvor mange det er snakk om er det vanskelig å si, ettersom utleiere selv ikke har noen insentiver om å innrapportere dårlige boliger. Det er heller ingen som har ressurser til å sjekke alle utleieobjektene for om de tilfredsstiller kravene som loven setter.
Varvara (18) kom inn på drømmestudiet – over 800 fikk avslag
Så hva er da løsningen? Det er åpenbart ikke mulig å kontrollere alle 580 000 husstandene i Norge som bor i en leid bolig. Heldigvis finnes er det en nobelprisvinnende økonom som kan gi oss løsningen.
George Akerlof lanserte i 1970 en artikkel kalt The Market for Lemons: Quality Uncertainty and the Market Mechanism. Artikkelen beskriver hvordan det er umulig for kunder i bruktbilmarkedet å se forskjell på biler av høy kvalitet, og biler av lav kvalitet. Konsekvensen blir at biler av høy og lav kvalitet selges for like mye. Dette er svært lønnsomt for de bilselgerne som selger dårlig biler, mens de som selger biler av høy kvalitet må selge med tap ettersom det koster mye å sørge for at biler holder en høy kvalitet. Da slutter følgelig bruktbilselgere å tilby biler av høy kvalitet, og bruktbilmarkedet ender opp med å kun bestå av lavkvalitetsbiler.
Dette problemet kan generelt beskrives som at markeder der selger sitter på mye informasjon og kjøper sitter på lite informasjon resulterer i at man får et marked som domineres av dårlige produkter. Utleiemarkedet for studenter fungerer litt på denne måten, da studenter ofte må flytte på kryss av landet, og ikke har anledning til å dra på visning før de finner seg en plass å bo. Videre er det sjelden brannsikkerhet og mugg som står øverst på sjekklisten for en student som leter etter bolig.
Reagerer på funn ved NTNU: – Det er helt på trynet
Løsningen må da være å utjevne denne forskjellen i kunnskap om boligen mellom utleier og leietaker. Dette tror vi at er mulig å gjøre ved å innføre en frivillig godkjenningsordning av utleieboliger. Konkret vil dette fungere ved at en utleier kan betale en aktør for å se gjennom boligen, og sørge for at alle tekniske krav er tilfredsstilt. Videre vil da denne aktøren, på en synlig måte, gå god for kvaliteten på boligen. Det kan for eksempel ses på som et «nøkkelhullsmerke for boliger». Utleier burde også selv betale for å få boligen godkjent, da det antageligvis vil gi en høyere utleieverdi, sammenlignet med boliger som ikke er godkjente.
Håpet er videre at denne ordningen vil snu boligmarkedet slik at det ikke lenger vil være lønnsomt å neglisjere standardene for kvalitet, slik at kvaliteten på utleieboliger øker. Boliger som ikke er godkjent vil må enten ta mindre i leie, eller gjøre det synlig for leietaker på andre måter at boligen holder samme kvalitet som godkjente boliger.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe