Arbeiderpartiet har søkt mot sentrum i Trondheim, men paradoksalt nok er det de røde partiene som kan gjøre Rita Ottervik til ordfører for femte gang.
Mange har ventet i spenning på den ferske meningsmålinga for Trondheim som Adresseavisen og NRK nå har publisert. Det er så mye å ta tak i i trondheimspolitikken for tida at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne. Om noen lurer på om krisa er over for Arbeiderpartiet i Trondheim? Svaret er nei. Med skarve 26,2 prosents oppslutning ligger de til og med under krisemålinga i vinter som viste at Høyre var Trondheims største parti. Det er ille, men det er ikke så ille. For det finnes også lyspunkter for det plagede partiet. Ap er igjen størst i byen etter det som må være en litt skuffende måling for Høyre. Det er likevel en mager trøst for partiet som i en årrekke har ligget godt oppe på 40-tallet. Hver fjerde Ap-velger har satt seg på gjerdet. De er ikke helt fornøyd med sitt gamle parti, men har i det minste ikke funnet seg nye partier. Selv om Ap også mister velgere til Høyre, så rømmer storparten av Ap-velgerne til Rødt og SV. Det er godt nytt for Rita Ottervik, som etter alle solemerker tar gjenvalg som partiets ordførerkandidat. Selv om hun fortsatt ikke har svart ja eller nei, så finnes det ikke én Ap-politiker som tror Ottervik gir seg nå. Det betyr ikke at hun ikke har bekymringer. De skal jeg komme tilbake til, men først – over til «vinnerlaget».
Nær sagt som vanlig er det venstresida som tjener på at Ap sliter. SV gjør en kanonmåling i Trondheim med 15,2 prosent. Det samme gjør partiet Rødt, som kan notere seg imponerende 6,6. De røde partiene tar også velgere fra Miljøpartiet De Grønne, som har slitt med interne stridigheter og som er langt unna gammel storhet. Styrkeforholdet mellom rødgrønn og borgerlig side opprettholdes, men tyngdepunktet forskyver seg kraftig til venstre. Selv om venstresidepartiene er luta lei av Arbeiderpartiet, er det nesten umulig å tenke seg at de vil kaste Ap til fordel for en borgerlig ordfører. Men de kan tvinge Ap til å velge side og føre en rødere politikk.
LES KOMMENTAREN: Ett år før skjebnevalg i Trondheim: Velgere teller, men venner kan avgjøre
Hvis trenden fortsetter kan dette bli historien som gjentar seg selv. Da Ottervik ble ordfører første gang i 2003, var det SVs gode oppslutning som gjorde det mulig. Det var SV, og ikke Ap, som vant valget. SVs posisjon ble stadig mer marginalisert etter hvert som Ap har inkludert det ene etter det andre partiet inn i samarbeidet. Det endte med at SV, som gjorde det rødgrønne prosjektet mulig, trakk seg ut av storkoalisjonen i vinter. Paradokset er at Ap, som har vendt seg politisk mot sentrum, kan bli berget av de knallrøde venstresidepartiene.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det tynnes i rekkene av mektige, trønderske politikere
Målinga må være en vitamininnsprøytning, men legger også et press på SV. Partiets førstekandidat Ottar Michelsen tar ikke gjenvalg, og det er ikke pekt på noen klar etterfølger. Mange drømmer nok om å få Snorre Valen tilbake i manesjen. Flere nevner partiets unge stjerne Ingrid Marie Sylte Isaksen som ny toppkandidat. Isaksen er bare 20 år, men imponerende dyktig og respektert av politiske motstandere på rådhuset. Samtidig er det ingen liten oppgave hun kan få. En ting er å gjøre et godt valg i Trondheim, det er vel så krevende å unngå å bli slukt med hud og hår av storebror Ap i et eventuelt nytt samarbeid.
Rødt har hatt en ganske anonym tilværelse som ensomt fløyparti i Trondheim. Vi kan forvente at partiets flinke frontfigur Ragna Vorkinnslien vil få og ta mer plass i bypolitikken. Det er neppe tilfeldig at Ottervik nylig åpnet for å samarbeide tettere med Rødt, som de tidligere har ønsket å isolere. Det var neppe av hjertens lyst, men fordi Ap ser at de kan bli avhengig av Rødt.
Jubelen slippes neppe løs på Høyres hus. Veien til makt virker fortsatt lang for partiets nyvalgte ordførerkandidat Ingrid Skjøtskift. Høyre har flere usikre velgere enn i vinter. Det er likevel for tidlig å avskrive den borgerlige drømmen. De borgerlige berger sånn noenlunde stillinga ved at Frp og Venstre gjør det bedre enn på forrige måling.Tallene tar neppe motet fra Venstres Erling Moe, som har mål om å bli en slags kompromisskandidat. Pensjonistpartiet er helt ute av bystyret, men det er et parti som ofte går under radaren mellom valgene. Høyres muligheter ligger i en bred borgerlig samling. Det er bare ett mandat som skille de to blokkene dersom Sp og KrF går over til borgerlig side. For øyeblikket virker et borgerlig orientert Senterparti mer sannsynlig enn at KrF skal ta steget over. Samtidig kan et rødere flertall virke avskrekkende på sentrumspartiene. De borgerlige får en stor jobb med å bygge allianser og samkjøre seg som et troverdig alternativ, skal de ha noen mulighet til å lykkes. Men også flere velgere må lokkes over.
Mange tar for gitt at Aps fall i Trondheim henger sammen med Kystad-saken og uroen knyttet til den tidligere Ap-toppen Rune Olsø. Det er vanskelig å vite hva som er nasjonale trender og hva som er lokale problemer Også i Bergen, hvor Ap gjør det bra, har fallet vært kraftig. Fra statsvitenskapen vet vi at effekten av kriser er kortvarig. SV og Rødt er målingas vinnere, men ingen av dem har vært spesielt sterk og klar i kritikken av Aps rolleblanding i Kystad-saken, noe man kanskje hadde ventet med deres ideologiske ståsted. Det har vært KrFs Geirmund Lykke som har vært den tydeligste kritikeren. Han får lite betalt for det. KrF fortsetter å ligge på samme lave nivå i Trondheim. Bakgrunnstallene er ikke hyggelig lesning. Partiet er helt avhengig av kjernevelgerne sine.
LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER
Om Kystad-saken ikke nødvendigvis er avgjørende for målingene, betyr den mye for Aps indre problemer. Uro og manglende tillit har delvis lammet partiet. Med Rune Olsø ute av bildet har også partiet mistet en av sine aller beste politiske strateger. Olsø, sammen med Trond Giske og Geir Waage, har vært en svært sentral bidragsyter til at Ap har vunnet valg etter valg i Trondheim. Selv om Ottervik er en god frontfigur for partiet, er hun ikke nødvendigvis noen stor strateg. Partiet har også sovet i timen når det gjelder å bygge opp nye talenter. Det er tynt i rekkene av sterke politikere som Ottervik nå kan støtte seg på. Nå gjeldet det for Aps nominasjonskomité å trekke en kanin eller tre opp av hatten.